Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
2 treff

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

dipol

substantiv hankjønn

Uttale

dipoˊl eller  diˊpol

Opphav

av gresk di- og polos ‘spiss, akse’; jamfør di- (1 og pol (1

Betydning og bruk

  1. kombinasjon av en positiv og en negativ pol med like stor elektrisk ladning (i et atom eller molekyl)
Artikkelside

Nynorskordboka 1 oppslagsord

dipol

substantiv hankjønn

Uttale

dipoˊl eller  diˊpol

Opphav

av gresk di- og polos ‘spiss, akse’; jamfør di- (1 og pol (1

Tyding og bruk

  1. kombinasjon av ein positiv og ein negativ pol med like stor elektrisk ladning (i eit atom eller molekyl)
Artikkelside