Avansert søk

9 treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

årsklasse

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. personer som er født i samme år
    Eksempel
    • de yngre årsklassene
  2. særlig om eldre forhold: mannskap som blir innkalt til militærtjeneste samme år

kull 1

substantiv intetkjønn

Opphav

fra dansk

Betydning og bruk

  1. dyreunger som er født eller klekket samtidig av samme mor
    Eksempel
    • bikkja har fått et nytt kull med valper
  2. barneflokk født av samme mor og far
    Eksempel
    • han hadde flere kull barn med sine tre koner
  3. gruppe personer som er født samme år, går på samme trinn på skole eller lignende;
    Eksempel
    • et nytt kull studenter

Faste uttrykk

  • lyse i kull og kjønn
    om eldre forhold: rettslig anerkjenne et barn som sitt

årgang

substantiv hankjønn

Opphav

trolig etter tysk; jamfør norrønt árgangr ‘år, åring’

Betydning og bruk

  1. det av en bestemt vare som produseres i løpet av ett år
    Eksempel
    • vin av god gammel årgang;
    • denne sykkelen er ikke av nyeste årgang
  2. del av en publikasjon (avis, tidsskrift eller lignende ) som kommer ut ett og samme år
    Eksempel
    • hun har alle årgangene av dette tidsskriftet
  3. Eksempel
    • skoleklassen for årgangen 2007

årskull

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

Nynorskordboka 5 oppslagsord

årsklasse

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

  1. personar som er fødde i same året
    Døme
    • dei eldre årsklassene
  2. særleg om eldre forhold: mannskap som blir kalla inn til militærteneste same året

kull

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå dansk

Tyding og bruk

  1. dyreungar fødde eller klekte samstundes av same mor
    Døme
    • katten har fått eit nytt kull med kattungar
  2. barn fødde av same mor og far
    Døme
    • han hadde fleire kull barn, med fire ulike kvinner
  3. gruppe personar som er fødde i same år, går på same trinn på skule eller liknande;
    Døme
    • eit nytt kull studentar

Faste uttrykk

  • lyse i kull og kjønn
    om eldre forhold: rettsleg anerkjenne eit barn som sitt

årskull

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

årgang

substantiv hankjønn

Opphav

truleg etter tysk; jamfør norrønt árgangr ‘år, åring’

Tyding og bruk

  1. det ei viss vare som er laga i løpet av eit år
    Døme
    • vin av årgangen 1960;
    • han kjøpte ein bil av nyaste årgang
  2. del av ein publikasjon (avis, tidsskrift eller liknande) som kjem ut eitt og same året
    Døme
    • han hadde siste årgangen av tidsskriftet komplett
  3. Døme
    • ein lærar av noko yngre årgang

aldersklasse

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk