Avansert søk

538 treff

Bokmålsordboka 12 oppslagsord

Nynorskordboka 526 oppslagsord

parterapi

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

psykologisk terapi der begge i eit par tek del

partisipp

substantiv inkjekjønn

Opphav

av latin participium, av particeps ‘som tek del i’

Tyding og bruk

form av verb som blir brukt etter hjelpeverba ‘ha’ eller ‘vere’ eller som blir brukt adjektiv
Døme
  • partisipp kan vere etterledd i samansetningar, til dømes ‘sjukmeld’ og ‘frittgåande’

Faste uttrykk

  • perfektum partisipp
    • verbform som blir brukt saman med hjelpeverba ‘ha’ eller ‘vere’ for å uttrykkje at noko er avslutta
      • i setninga ‘ho har reist’ er ‘reist’ perfektum partisipp av ‘reise’
    • brukt som adjektiv, til dømes ‘skadd’ i ‘ein skadd person’
  • presens partisipp
    • infinitt (2, 2) verbalform med ending ‘-ande’ som viser at handlinga går føre seg samstundes med det finitte (2 verbet i setninga, til dømes ‘han kom gåande’
    • brukt som adjektiv, til dømes ‘sovande’ i ‘ein sovande person’

parti

substantiv inkjekjønn

Opphav

av fransk partir ‘dele’, frå latin; samanheng med part

Tyding og bruk

  1. del av ein heilskap;
    avgrensa område
    Døme
    • eit smalt parti på ein bakketopp;
    • eit vakkert parti langs den gamle postvegen
  2. del av litterært verk eller musikkstykke
    Døme
    • musikkstykket har lyriske parti
  3. varemengd
    Døme
    • eit parti billige skjorter
  4. gruppe av personar med sams interesser eller gjeremål
    Døme
    • politisk parti
  5. omgang i spel
    Døme
    • eit parti sjakk
  6. Døme
    • gjere eit godt parti;
    • ho er eit godt parti

Faste uttrykk

  • rått parti
    konkurranse der den eine parten er utan sjanse til å vinne
  • ta parti
    velje standpunkt;
    vere samd med ein av partane
    • han vart tvungen til å ta parti;
    • ho tek parti for dei undertrykte i samfunnet;
    • dei tek parti med oss
  • vere på parti med
    ha felles interesser med;
    stø
    • ho er på parti med dei unge

mottaksstasjon

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

stad der ein tek imot noko;
Døme
  • mottaksstasjonar for levering av farleg avfall

mottakeleg

adjektiv

Tyding og bruk

som lett tek opp i seg eller får noko;
Døme
  • eit mottakeleg sinn;
  • vere mottakeleg for inntrykk;
  • han er mottakeleg for lærdom;
  • dei var svært mottakelege for infeksjonar

mottak

substantiv inkjekjønn

Opphav

av mot (3

Tyding og bruk

  1. det å ta imot noko eller nokon
    Døme
    • mottak og tilverking av fisk;
    • mottak og integrering av flyktningar
  2. stad der ein tek imot noko eller nokon
    Døme
    • levere fisk til mottaka;
    • bebuarane på mottaket
  3. (freistnad på) motstand;
    Døme
    • få hardt mottak

mottakarapparat

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. apparat som tek imot (digitale eller elektriske) signal;
  2. verksemd som har til oppgåve å ta imot noko eller nokon;
    jamfør apparat (3)
    Døme
    • eit godt mottakarapparat;
    • mottakarapparatet på sjukehusa

mottakar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. person, institusjon, firma eller liknande som tek imot noko, til dømes ein ting eller ei yting;
    motsett avsendar
    Døme
    • avsendaren må skrive namnet og adressa til mottakaren
  2. person eller institusjon som er mål for kommunikasjon
    Døme
    • fjernsynet gjer oss til passive mottakarar
  3. apparat som tek imot (digitale eller elektriske) signal;
    motsett sendar (3)

områ seg

Tyding og bruk

tenkje seg om før ein tek ei avgjerd;
Sjå: områ
Døme
  • trenge nokre dagar å områ seg på

om 2

preposisjon

Opphav

norrønt um

Tyding og bruk

  1. omkring, rundt
    Døme
    • ha eit belte om livet;
    • ro om holmen;
    • sveipe om seg;
    • slå om seg;
    • båten kom om neset;
    • verne om noko
  2. over, gjennom, via
    Døme
    • leggje vegen om Hamar
  3. ved sida av
    Døme
    • side om side;
    • par om par
  4. med omsyn til, når det gjeld
    Døme
    • snakke om noko;
    • bli samde om noko;
    • trongt om plassen
  5. som er med på eller tek del i
    Døme
    • dei er mange om arbeidet
  6. brukt i tidsuttrykk
    Døme
    • om dagen;
    • om sommaren;
    • før om åra;
    • her om dagen;
    • om ei veke;
    • han er ikkje lenge om det
  7. brukt som adverb: i ring, rundt
    Døme
    • fare vidt om;
    • flakke om i landet;
    • bere om posten;
    • sjå seg om;
    • høyre seg om
  8. brukt som adverb: i ei anna lei;
    på ein ny måte
    Døme
    • leggje om;
    • sy om ein kjole;
    • skape seg om;
    • venstre om;
    • vende om

Faste uttrykk

  • halvt om halvt
    (etter tysk halb und halb) bortimot, så å seie
    • vere halvt om halvt trulova
  • om einannan
    hulter til bulter;
    samanblanda
  • om gongen
    så mykje eller så mange (av det som er nemnt) for kvar einskild gong
    • kome to og to om gongen;
    • vere vald for fire år om gongen
  • om kvarandre
    hulter til bulter;
    samanblanda
    • bøkene står om kvarandre
  • om å gjere
    viktig
    • det er lite om å gjere
  • vere om seg
    brukt med trykk på ‘om’: vere frampå
    • det gjeld å vere om seg for å få fatt i godbitane
  • år om anna
    eit og anna år
  • året om
    året rundt, heile året