Avansert søk

546 treff

Bokmålsordboka 275 oppslagsord

idrettsgren, idrettsgrein

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

gren (1, 4) innenfor idrett
Eksempel
  • idrettsgrener som turn, bryting, tennis, friidrett, langrenn og skøyteløp

norgesrekordholder

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

særlig i idrett: person som har norgesrekord i en øvelse

norgescup

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

i idrett: serie av nasjonale idrettskonkurranser i en gren gjennom én sesong der sammenlagtvinneren blir kåret på slutten av sesongen;
jamfør verdenscup

hemming

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å hemme eller bli hemmet
    Eksempel
    • hemming av blodtilførselen
  2. noe som hemmer en;
    Eksempel
    • skaden er en hemming for å drive aktiv idrett
  3. Eksempel
    • de eide ikke hemminger når de hadde drukket

hallidrett

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

idrett som en driver med i en idrettshall
Eksempel
  • håndball er en typisk hallidrett

par 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt par, gjennom lavtysk; fra latin par ‘make, like, par’

Betydning og bruk

  1. to eksemplarer av noe som hører (mer eller mindre) sammen;
    like, make
    Eksempel
    • et par sko;
    • tre par ski
  2. gjenstand med to like deler
    Eksempel
    • et par briller;
    • et par bukser
  3. to personer som lever sammen eller har et intimt forhold
    Eksempel
    • paret har vært gift i 12 år;
    • det blir nok et par av dem
  4. enhet eller lag av to personer i spill, idrett, musikk eller liknende
    Eksempel
    • parene svingte seg i dansen;
    • paret vant tenniskampen;
    • de svingte seg par om par
  5. noen få
    Eksempel
    • om et par dager;
    • et par stykker;
    • et par tusen kroner;
    • et par og tjue

Faste uttrykk

  • par–tre
    noen få
    • hun kjøpte et par–tre skjorter;
    • de siste par–tre dagene har jeg vært syk

obstruksjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin; jamfør obstruere

Betydning og bruk

  1. i politikk: forsøk som et mindretall gjør på å sinke eller forhindre et vedtak ved lange taler, avstemninger over endringsforslag og lignende;
  2. i idrett: ureglementert hindring av en motspiller

målvakt

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

i idrett: spiller som skal hindre at ballen kommer i mål (1, 9);

mållinje

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av mål (1

Betydning og bruk

  1. i idrett: linje som markerer mål;
  2. i ballspill: linje mellom målstengene

målstrek

substantiv hankjønn

Opphav

av mål (1

Betydning og bruk

  1. i idrett: strek som markerer slutten på et løp eller en distanse;
    Eksempel
    • passere målstreken;
    • de kom likt over målstreken
  2. i fotball og andre ballspill: linje mellom målstengene
    Eksempel
    • redde på målstreken

Nynorskordboka 271 oppslagsord

idrettsmann

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

mann som driv med idrett;
Døme
  • han er ein stor idrettsmann

idrettslag

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

Døme
  • ho er medlem i idrettslaget i bygda

idrettskvinne

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

kvinne som driv idrett;
Døme
  • ho er ei av dei største idrettskvinnene i landet

idrettsgrein

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

grein (2, 4) innanfor idrett
Døme
  • idrettsgreiner som fotball, friidrett og turn

idrettsorganisasjon

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Døme
  • vere medlem i ein idrettsorganisasjon;
  • ein mektig idrettsorganisasjon

noregsrekord

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

særleg i idrett: beste godkjende resultat nokon nordmann har fått i ei grein
Døme
  • ha noregsrekorden i tresteg;
  • setje noregsrekord på 400 m

noregscup

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

i idrett: serie av nasjonale idrettstevlingar i éi grein i éin sesong der samanlagtvinnaren blir kåra på slutten av sesongen;
jamfør verdscup

noregsrekordhaldar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

særleg i idrett: person som har noregsrekord i ei øving

hemming, hemjing

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å hemme eller bli hemma
    Døme
    • hemming av blodtilstrøyminga
  2. noko som hemmar ein;
    Døme
    • skaden er ei hemming for å drive aktiv idrett
  3. Døme
    • dei hadde ingen hemmingar når dei hadde drukke

hallidrett

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

idrett som ein driv med i ein idrettshall
Døme
  • handball er ein typisk hallidrett