Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
214 treff
Bokmålsordboka
28
oppslagsord
Nynorskordboka
186
oppslagsord
innlæring
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
tileigning av kunnskap eller ferdigheiter
;
det å lære noko
Døme
rein innlæring av kunnskapsstoff
Artikkelside
intuisjon
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
mellomalderlatin
intuitio
‘åskoding, syn’
;
av
latin
intuitus
, av
intueri
‘sjå på’
Tyding og bruk
endefram innsikt i noko
;
forståing av ein samanheng utan hjelp av refleksjon
eller
røynsle
Døme
kunstnarleg intuisjon og skaparevne
;
handle ut frå rein intuisjon
;
han hadde ein makelaus intuisjon
Artikkelside
immun
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
latin
immunis
‘skattefri, rein for’
Tyding og bruk
uimottakeleg for smittestoff og smittsam sjukdom
Døme
vere immun mot malaria
uimottakeleg for påverknad
Døme
vere heilt immun overfor kritikk
;
dei vart immune mot slagord
Artikkelside
nyslått
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som nyleg er slått
Døme
nyslått høy
som nyleg er mynta ut
Døme
ein
nyslegen
femøring
;
sjå ut som ein
nyslegen
toskilling
–
vere rein og velstelt
som nyleg er utnemnd
;
nybaka
Døme
ein
nyslegen
riddar av St. Olav
Artikkelside
på det reine med
Tyding og bruk
klar over
;
Sjå:
rein
Artikkelside
engelsk horn
Tyding og bruk
treblåseinstrument som liknar
obo
, men er stemt ein rein kvint lågare enn vanleg obo
;
Sjå:
engelsk
Artikkelside
trefritt papir
Tyding og bruk
papir som ikkje inneheld tremasse i rein form
;
Sjå:
trefri
Artikkelside
få på det reine
Tyding og bruk
få klarlagt (noko)
;
Sjå:
rein
Artikkelside
fin
adjektiv
Vis bøying
Opphav
seint
norrønt
fínn
‘blank, glatt’
;
opphavleg
av
latin
finis
med
tyding
‘avslutta, fullført’
Tyding og bruk
framifrå
(1)
,
god
(1)
,
ypparleg
,
utsøkt
Døme
fin mat
;
fin ordning
;
fine opplevingar
;
fine forhold
;
ha det fint
;
fint vêr
;
det er fint å kjenne seg trygg
;
fine ord og gode intensjonar
brukt som
adverb
greie seg fint
som det er lett å like
;
behageleg, pen
Døme
fin jente
;
fine klede
;
fine fargar
;
fint utsyn
;
ein fin dag
høgætta
;
fornem
(2)
Døme
vere av fin familie
brukt som substantiv
skal du mengje deg med dei fine?
brukt som adverb
snakke fint
nobel
,
edel
(2)
Døme
eit tvers igjennom fint menneske
;
ha eit fint sinn
varsam, taktfull
Døme
på ein fin måte
brukt som adverb
fare fint med sølvtøyet
brukt ironisk for å uttrykkje skepsis eller mild kritikk
Døme
det var ei fin historie
;
du er meg ein fin fyr!
tynn, spe
Døme
fin tråd
;
fin røyst
glatt, mjuk
Døme
fin silke
småkorna, findelt
Døme
fin sand
;
fint regn
;
fint mjøl
brukt som adverb
hakke noko fint
kjensleg, nøyaktig
Døme
ha fin høyrsel
;
fine nyansar
;
det er fint handarbeid å lage sylgjer
brukt som adverb
fint gradert
rein
(
3
III
, 3)
Døme
fint gull
brukt som forsterkande
adverb
: heilt, pent
Døme
ho blir fint nøydd til å kome heim
Faste uttrykk
fin i farten
rusa
han er alt temmeleg fin i farten
fin på det
kresen
(2)
fint lite
svært lite
sitje fint i det
vere ille ute
Artikkelside
gnike
,
gnikke
gnika, gnikka
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
gni
Tyding og bruk
gni
Døme
gnike
og skrubbe gryta rein
;
pusse og gnike på sølvtøyet
;
gnike seg mot noko
;
gnike og gnu
gni så det kjem ein skjerande lyd
Døme
gnike
på fela
bale
,
slite
(
2
II)
Døme
gnike
og arbeide
mase
,
gnage
Døme
gnike
og be
spinke og spare
;
vere gjerrig
Døme
gnike
og spare
Artikkelside
Forrige side
Side 8 av 19
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100