Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
264 treff
Bokmålsordboka
109
oppslagsord
bakkeplan
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
jamfør
plan
(
2
II)
Betydning og bruk
jordas overflate
;
mark
(
1
I
, 4)
Eksempel
bo under bakkeplan i en kjeller
;
terrassen ligger på bakkeplan
Artikkelside
flatlende
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
flatt
lende
;
flat
mark
(
1
I
, 4)
Artikkelside
brakkmark
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
mark som
ligger brakk
Artikkelside
barfrossen
,
barfrosset
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
frossen uten å være dekket av snø
Eksempel
barfrossen mark
Artikkelside
åkerland
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
mark, jord benyttet som åker
Artikkelside
øre
2
II
substantiv
hankjønn eller intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
eyrir
,
flertall
aurar
;
fra
latin
aureus
‘gullmynt’, av
aurum
‘gull’
Betydning og bruk
skandinavisk mynt(enhet), =
¹⁄₁₀₀
krone
Eksempel
det er ikke verdt to, fem
øre
–
ingenting
;
ikke en
eller
et
øre
–
ingenting
;
en krone og femti
øre
om
eldre
forhold
: nordisk vekt- og myntenhet, om lag 25
g
, verdt
⅛
mark
om
eldre
forhold
, i landskyldregningen: jordegodsenhet som gav 1 bismerpund smør (
eller
tilsvarende verdi i andre vareslag) i årlig leie
Faste uttrykk
på øret
(stemme) nøyaktig
Artikkelside
ørtug
,
ertog
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
ørtog, ertog
femininum
;
trolig
beslektet
med
erts
Betydning og bruk
mynt- og vektenhet i Norden i middelalderen, =
⅓
øre
eller
¹⁄₂₄
mark
svensk mynt i senmiddelalderen og tidlig nyere tid
Artikkelside
ødemark
,
øydemark
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
øde
(
2
II)
og
mark
(
1
I)
Betydning og bruk
ubygd og folketomt område, villmark
Artikkelside
våtmark
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
mark
(
1
I)
Betydning og bruk
betegnelse for sumpmark, myrer, grunne tjern og innsjøer og grunne sjøområder langs kysten
Artikkelside
vårtegn
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
Eksempel
se etter
vårtegn
i skog og mark
Artikkelside
Nynorskordboka
155
oppslagsord
hardtrampa
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
hard
(1)
etter å ha vorten trampa på
Døme
hardtrampa mark
;
snøen var heilt hardtrampa av alt folket
Artikkelside
harke
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
hardfrosen mark
Døme
køyre på harka
Artikkelside
hardbeitt
adjektiv
Vis bøying
Opphav
jamfør
beitt
Tyding og bruk
om mark: med gras som ljåen ikkje vil bite godt på
Artikkelside
haik
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
haike
Tyding og bruk
gratis bilskyss som ein får ved å stoppe bilar langs vegen
Døme
dei viftar med tommelen og får haik med ein lastebil
tur i skog og mark med overnatting for speidarar
Artikkelside
grøfting
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å
grøfte
Døme
dyrka mark treng grøfting, gjødsling og stell
Artikkelside
fat
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
fat
;
samanheng
med
fate
, opphavleg ‘noko som fatar om noko’
Tyding og bruk
flatvoren
skål
(
1
I
, 1)
til å ha mat på
Døme
eit fat med kaker
;
dekkje på med koppar og fat
som etterledd i ord som
kakefat
tønneforma kar
Døme
øl frå fat
som etterledd i ord som
eikefat
rommål for petroleum (1 fat = 158,99 liter)
som etterledd i ord som
oljefat
Faste uttrykk
halde fingrane av fatet
halde seg unna
krevje hovudet til nokon på eit fat
(etter Matt 14,8 f. og Mark 6,25 f.) krevje at nokon blir avretta
;
krevje at nokon blir ofra som syndebukk
Artikkelside
berrfrosen
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
frosen utan å vere dekt av snø
Døme
berrfrosen mark
Artikkelside
bakkeplan
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
plan
(
2
II)
Tyding og bruk
overflate på jorda
;
jordyte
,
mark
(
1
I
, 4)
Døme
bu i 20. høgda, høgt over bakkeplan
;
terrasse på bakkeplan
Artikkelside
dyrkamark
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
mark
(
1
I
, 4)
som er
dyrka
(
2
II)
;
areal brukt til jordbruk
;
dyrkajord
Døme
garden har 80 mål dyrkamark
;
kommunen vil omdisponere dyrkamark til andre føremål
Artikkelside
brakkmark
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
mark som
ligg brakk
Artikkelside
Forrige side
Side 7 av 16
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100