Avansert søk

85 treff

Bokmålsordboka 43 oppslagsord

aval

substantiv hankjønn

Uttale

avaˊl

Opphav

gjennom fransk og italiensk; fra arabisk hawala ‘fullmakt’

Betydning og bruk

kausjonserklæring på en veksel

akseptere

verb

Uttale

aksepteˊre

Opphav

av latin acceptare ‘godkjenne’; jamfør aksept

Betydning og bruk

  1. gå med på;
    Eksempel
    • akseptere vilkårene;
    • akseptere et tilbud;
    • en ordning som alle parter kan akseptere;
    • akseptere sin skjebne;
    • ikke bli akseptert av klassekameratene
  2. skrive navnet sitt på en veksel (1) og dermed binde seg til å betale
    Eksempel
    • nekte å akseptere vekselen

aksept

substantiv hankjønn

Uttale

aksepˊt

Opphav

av latin acceptum, perfektum partisipp av accipere ‘ta imot; godkjenne’

Betydning og bruk

  1. godtaking (av tilbud, forslag, tilstand eller lignende)
    Eksempel
    • gi sin aksept;
    • få aksept for forslaget
  2. påskrift på veksel (1) som binder påskriveren til å betale på forfallsdagen
    Eksempel
    • nekte aksept
  3. akseptert veksel (1)

Nynorskordboka 42 oppslagsord

akseptere

akseptera

verb

Uttale

aksepteˊre

Opphav

av latin acceptare ‘godkjenne’; jamfør aksept

Tyding og bruk

  1. gå med på;
    Døme
    • akseptere krava;
    • akseptere eit tilbod;
    • akseptere lagnaden sin;
    • ikkje bli akseptert på den nye staden
  2. med namnepåskrift binde seg til å betale ein veksel (1)
    Døme
    • nekte å akseptere vekselen

aksept

substantiv hankjønn

Uttale

aksepˊt

Opphav

av latin acceptum, perfektum partisipp av accipere ‘ta imot; godkjenne’

Tyding og bruk

  1. godtaking (av tilbod, forslag, tilstand eller liknande)
    Døme
    • gje sin aksept;
    • få aksept for forslaget
  2. påskrift på veksel (1) som bind påskrivaren til å betale på forfallsdagen
    Døme
    • nekte aksept
  3. akseptert veksel (1)