Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
701 treff

Bokmålsordboka 331 oppslagsord

element

substantiv intetkjønn

Opphav

av latin elementum ‘grunnemne, grunnsetning’

Betydning og bruk

  2. i antikkens naturvitenskap: urstoff
  3. del av en helhet;
    Eksempel
    • elementene i produksjonen;
    • de prefabrikkerte elementene stod på lageret;
    • hun er et bærende element i laget
  4. særlig i flertall: personer som hører til i et samfunnslag, en organisasjon eller lignende
    Eksempel
    • destruktive elementer;
    • misfornøyde elementer
  5. særlig i flertall: naturkrefter
    Eksempel
    • kjempe mot elementene
  6. i fysikk: apparat som gir elektrisk strøm ved kjemiske prosesser;
    bestanddel i et elektrisk batteri
  7. i matematikk: del av en mengde (3)

Faste uttrykk

  • de fire elementer
    jord, vann, luft og ild
  • det våte element
    vann, væske; sjø, hav
  • i sitt rette element
    i sitt naturlige miljø;
    der en trives
Artikkelside

oppdrift

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. i fysikk: sum av trykkrefter som virker mot overflaten av et legeme når det er helt eller delvis nedsenket i væske eller gass
    Eksempel
    • Arkimedes’ lov om oppdrift
  2. i overført betydning: trang og evne til å komme seg fram i samfunnet
    Eksempel
    • ha oppdrift i seg
Artikkelside

nysilt

adjektiv

Opphav

av ny (2

Betydning og bruk

om væske: som nylig er silt gjennom et filter
Eksempel
  • nysilt melk
Artikkelside

parfyme

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk parfum ‘god lukt’; jamfør parfymere

Betydning og bruk

  1. væske av velluktende essenser oppløst i alkohol eller vann, brukt til å ha på kroppen
    Eksempel
    • kjøpe parfyme på flyplassen
  2. lukt av parfyme (1)
    Eksempel
    • det dufter parfyme
Artikkelside

kateter 2

substantiv intetkjønn

Opphav

fra gresk , av kathienai ‘synke’

Betydning og bruk

tynt rør til å føre inn i hulrom i kroppen, særlig urinblæra, for å sette inn eller fjerne væske
Eksempel
  • hun fikk satt inn kateter før operasjonen
Artikkelside

tykk, tjukk

adjektiv

Opphav

norrønt þykkr, þjukkr i betydning 3 etter engelsk

Betydning og bruk

  1. om gjenstand, legeme og lignende: stor, solid, omfangsrik;
    Eksempel
    • en tjukk mur, bok, mann;
    • et tjukt teppe;
    • et tjukt lag maling
  2. om væske, masse: seigtflytende
    Eksempel
    • tjukk olje;
    • blod er tjukkere enn vann – slektskap betyr mer enn vennskap;
    • tåka ligger tjukk som en graut;
    • tjukt av folk;
    • midt i tjukke byen – der bebyggelsen og befolkningen er tettest;
    • være tjukk i målet – snakke med utydelig, grøtet stemme
  3. om påstand, historie, unnskyldning eller lignende: som en må være naiv eller dum for å tro på
    Eksempel
    • nei, den er for tjukk!

Faste uttrykk

  • ha tjukk hud
    være hardhudet
  • holde sammen i tjukt og tynt
    hjelpe og støtte hverandre uten forbehold
  • tjukk i huet
  • tjukk luft
    innestengt, kvalm luft
Artikkelside

eiter

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt eitr

Betydning og bruk

giftig væske fra dyr som orm, maur og edderkopp;
jamfør edder
Artikkelside

neslecelle, nesleselle

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

celle i overflatevevet hos nesledyr som skiller ut en giftig væske
Artikkelside

beger

substantiv intetkjønn

Opphav

av dansk bæger, norrønt bikarr; beslektet med bakke (1

Betydning og bruk

  1. rundt drikkekar uten hank
    Eksempel
    • et beger av sølv;
    • helle vin i begeret;
    • et beger som rommer en halv liter
  2. mengde væske eller lignende som et beger (1) inneholder
    Eksempel
    • et beger yoghurt;
    • et beger rømme;
    • drikke et beger med saft
  3. noe som ligner et beger (1);
    liten pokal brukt til premie
    Eksempel
    • vinne et beger
  4. i botanikk: krets av (grønne) blad som omgir blomsterkrone

Faste uttrykk

  • begeret er fullt
    det er slutt på tålmodigheten
  • dråpen som får begeret til å renne/flyte over
    handling eller utsagn som får tålmodigheten til å briste;
    utløsende kraft
    • raseringen av lekeplassen er dråpen som får begeret til å renne over for foreldrene;
    • et fengselsopphold kan bli dråpen som får begeret til å flyte over for tidligere rusmisbrukere
  • svinge begeret
    drikke flittig
Artikkelside

anker 2

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom tysk eller nederlandsk; fra middelalderlatin anc(h)eria ‘lite kar’

Betydning og bruk

  1. gammelt rommål for væske som i Norge tilsvarte 40 potter, det vil si 38,6 liter;
    jamfør pott (1)
    Eksempel
    • et anker vin
Artikkelside

Nynorskordboka 370 oppslagsord

patron 1

substantiv hokjønn

Opphav

frå fransk; same opphav som patron (2

Tyding og bruk

  1. hylse med prosjektil og sprengladning til bruk i handskytevåpen
  2. utbytbar behaldar til væske eller pulver, brukt i reiskap, maskin eller liknande
  3. hylse som held fast eit arbeidsstykke i dreiebenk eller liknande
Artikkelside

politur

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin

Tyding og bruk

  1. væske til polering (1)
  2. Døme
    • polituren var skala av
  3. i overført tyding: ytre danning, fine manerar;
    jamfør polere (2)
    Døme
    • han manglar politur
Artikkelside

oppdrift

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. i fysikk: sum av trykkrefter som verkar mot overflata av ein lekam når han er heilt eller delvis nedsøkkt i væske eller gass
    Døme
    • Arkimedes’ lov om oppdrift
  2. i overført tyding: trong og evne til å kome seg fram i samfunnet
    Døme
    • ha oppdrift i seg
Artikkelside

nysila, nysilt

adjektiv

Opphav

av ny (2

Tyding og bruk

om væske: som nyleg er silt gjennom eit filter
Døme
  • nysila mjølk
Artikkelside

parfyme

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk parfum ‘god lukt’; jamfør parfymere

Tyding og bruk

  1. væske av velluktande essensar, oppløyst i alkohol eller vatn, til å ha på kroppen
    Døme
    • bruke parfyme
  2. lukt av parfyme (1)
    Døme
    • lufta er tjukk av parfyme
Artikkelside

stinkdyr

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. dyr som sprøyter ut illeluktande væske;
  2. motbydeleg person
Artikkelside

klyster

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå gresk , av klyzein ‘skylje’

Tyding og bruk

  1. innføring av væske i endetarmen for å framkalle avføring
    Døme
    • setje klyster
  2. innføring av lege- eller næringsmiddel i væskeform i endetarmen
Artikkelside

blank

adjektiv

Opphav

frå lågtysk ‘skinande kvit’; samanheng med blakk

Tyding og bruk

  1. om luft, himmel og liknande: lys, klar
    Døme
    • blank himmel;
    • midt på blanke dagen
  2. glatt, skinande
    Døme
    • ein blank buksebak;
    • ein blank spegel;
    • bli blank i auga av glede
  3. om væske: ublanda, klar
    Døme
    • ein blank drope
  4. som ikkje er til å misforstå;
    tydeleg
    Døme
    • blank løgn;
    • få blankt avslag
    • brukt som adverb
      • nekte blankt
    • saman med tal: utan desimal
      • 100-meteren gjekk på 10 blank
  5. om papir: som det ikkje er skrive eller prenta på
    Døme
    • to røystesetlar var blanke;
    • legg inn ei blank linje
  6. utan kunnskapar
    Døme
    • vere heilt blank i eit fag

Faste uttrykk

  • blanke ark
    • ark utan påskrift, teikningar eller anna
      • ei notatblokk med blanke ark
    • i overført tyding: nye moglegheiter
      • begynne, starte med blanke ark
  • blanke våpen
    • stikk- og hoggvåpen til å bruke i nærstrid
    • ærlege, heiderlege middel
      • kjempe med blanke våpen i media
  • gje blanke i
    ikkje bry seg
  • levere blankt
    levere ei oppgåve utan å ha svart på ho
  • stemme blankt
    levere stemmesetel utan å ha merkt av for ein av valmoglegheitene
  • trekkje blankt
    • dra sabelen, sverdet e l or slira
    • vise fiendtleg innstilling;
      gå til åtak verbalt
Artikkelside

nektar 2

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk , truleg opphavleg ‘som vinn over døden’

Tyding og bruk

  1. gudedrikk i gresk mytologi
  2. søt væske som blir skild ut gjennom honningkjertlar i blomstrar
  3. leskedrikk som inneheld råsaft av frukt eller bær, vatn og eventuelt søtning
Artikkelside

neslecelle, nesleselle

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

hos nesledyr: celle i overflatevevet som skil ut ei giftig væske
Artikkelside
Side 4 av 37