Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
106 treff
Bokmålsordboka
106
oppslagsord
lage opp
Betydning og bruk
lage mye av noe for senere bruk
;
Se:
lage
Eksempel
de har laget opp middager for mange dager framover
Artikkelside
lagre
verb
Vis bøyning
Opphav
av
lager
Betydning og bruk
legge
eller
ha på lager
;
oppbevare
Eksempel
lagre
materiale til senere
få til å modne ved å la ligge en periode under bestemte forhold
Eksempel
noen oster og viner bør
lagres
en stund
samle og ta vare på
Eksempel
lagre opplysninger
henge eller feste i
lager
(3)
Eksempel
akslingen er
lagret
i begge ender
Artikkelside
lage
verb
Vis bøyning
Opphav
av
lag
Betydning og bruk
skape eller forme et (fysisk eller immaterielt) produkt
;
framstille
(3)
Eksempel
lage
en kake
;
lage et bord av gamle materialer
;
lage
et kunstverk
;
det er han som har laget musikken til filmen
brukt som adjektiv: tilgjort, unaturlig
Eksempel
problemstillingen virker så laget
få en bestemt tilstand eller situasjon til å oppstå
;
stelle i stand
;
forårsake
Eksempel
lage
en flekk på duken
;
de laget bråk og uro i klasserommet
;
hun
laget
det slik at alle ble tilfredse
Faste uttrykk
lage i stand
gjøre forberedelser
;
stelle i stand
lage i stand til fest
;
lage i stand et måltid
lage om
få noe til å bli annerledes enn det har vært
;
gjøre om
;
jamfør
omlaging
stua er laget om til kontor
;
lage om på diktet
lage opp
lage mye av noe for senere bruk
de har laget opp middager for mange dager framover
lage seg til
ordne seg
;
bedre seg
alt lager seg til
;
de var klare til å dra så snart været laget seg til
lage seg
ordne seg
;
gå godt
det har laget seg for henne
være i ferd med å bli
det laget seg til å bli en folkefest
gjøre seg ferdig
;
forberede seg
de holdt på å
lage
seg til å reise
lage til
stelle i stand
;
gjøre forberedelser
hygge seg med å lage til til jul
Artikkelside
etter at
subjunksjon
Betydning og bruk
innleder en leddsetning som uttrykker at noe skjer etter at handlingen i leddsetningen er avsluttet
;
senere enn det tidspunktet da
;
etter
(
1
I)
Eksempel
de spiste middag etter at konserten var slutt
;
etter at sola gikk ned, ble det kaldt
Artikkelside
kung
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
opphavlig
av
latin
cunila
, senere knyttet til
norrønt
konungr
Betydning og bruk
flerårig plante i
leppeblomstfamilien
med velluktende lys lilla blomster i små kvaster
;
bergmynte
;
Origanum vulgare
Artikkelside
kreditt
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
italiensk
,
fra
latin
‘lån, gjeld’
;
jamfør
kredit
og
kreditere
Betydning og bruk
økonomisk tillit som en person eller et firma har (og som gir mulighet for å ta opp lån)
Eksempel
han hadde ikke kreditt i banken
utsettelse med betaling
Eksempel
gi noen kreditt på toll og avgifter
pengehjelp,
lån
(
2
II
, 2)
Eksempel
få en
kreditt
på 100 000 kr i banken
respekt, ære, ros
Eksempel
spillerne skal ha
kreditt
for at de våget å satse
Faste uttrykk
på kreditt
mot å betale senere
kjøpe noe på
kreditt
Artikkelside
lispund
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
lí
(
f
)
spund
;
av
lavtysk
livesch punt, lispunt
‘livlandsk pund’
Betydning og bruk
gammel vektenhet, i middelalderen fra 6 til 9
kilogram
, senere ca. 8
kilogram
Artikkelside
karaffel
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
fransk
carafe
;
senere omdannet etter ord som
gaffel, taffel
Betydning og bruk
flaskelignende beholder til å skjenke vin, vann eller annen drikke av
som etterledd i ord som
vannkaraffel
vinkaraffel
Artikkelside
etterslekt
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
senere slektsledd, folk i ettertiden,
etterkommere
Eksempel
det er en stor etterslekt etter dem i Sogn
;
bygge landet for etterslekta
;
sikre jorda for etterslekta
Artikkelside
etterpå
adverb
Opphav
norrønt
eptir á
Betydning og bruk
på et senere tidspunkt
;
siden
(
2
II
, 1)
,
deretter
(1)
Eksempel
hva skal vi gjøre
etterpå
?
etterpå
angret jeg
;
de tenkte på ham lenge
etterpå
Artikkelside
Nynorskordboka
0
oppslagsord
Forrige side
Side 4 av 11
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100