Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
76 treff

Bokmålsordboka 36 oppslagsord

skjelle 1

verb

Opphav

norrønt skella

Betydning og bruk

bruke kjeft, skjenne
Eksempel
  • skjelle og smelle

Faste uttrykk

  • skjelle huden full
    overøse en med ukvemsord
  • skjelle ut
    bruke kjeft på
Artikkelside

skittkjeft

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

grov kjeft
Eksempel
  • ta imot skittkjeft
Artikkelside

frese 1

verb

Opphav

lydord; jamfør fres (2

Betydning og bruk

  1. knitre, sprake (og sprute) ved steking, brenning eller lignende
    Eksempel
    • fettet freste i panna
  2. steke raskt ved sterk varme
    Eksempel
    • fres grønnsakene i olje
  3. om dyr eller menneske: gi fra seg en vislende lyd;
    Eksempel
    • katten freste;
    • frese av sinne;
    • ‘hold kjeft!’ freste han
  4. dure, suse (av gårde)
    Eksempel
    • frese forbi;
    • frese etter veien
Artikkelside

flabb

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. (bred) kjeft, snute eller munn
    Eksempel
    • være stor i flabben
  2. flåkjeftet, hoven person
    Eksempel
    • han er en flabb
Artikkelside

bredkjeftet, bredkjefta, breikjefta, breikjeftet

adjektiv

Betydning og bruk

  1. med bred kjeft
    Eksempel
    • en bredkjeftet øks;
    • en bredkjeftet frosk
  2. som er fæl til å bruke munn
    Eksempel
    • en bredkjeftet skrytepave
Artikkelside

breiflabb

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

bunnfisk av ordenen marulker med bredt hode, stor kjeft og skarpe tenner;
Lophius piscatorius
Artikkelside

Nynorskordboka 40 oppslagsord

snask

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • få seg ein på snasken
Artikkelside

slengekjeft, slengjekjeft

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person, kjeft som gjerne bruker slengjeord
Artikkelside

skjelle 3

skjella

verb

Opphav

norrønt skella; av skjelle (2

Tyding og bruk

bruke kjeft på, skjenne på
Døme
  • skjelle og smelle;
  • skjelle nokon ut

Faste uttrykk

  • skjelle huda full
    gje (nokon) drygt med vondord
Artikkelside

skitkjeft, skittkjeft

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

grov kjeft
Døme
  • ta imot skitkjeft
Artikkelside

potte 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt pottr m, kanskje; frå latin pottus ‘drikkebeger’

Tyding og bruk

lite, rundt kar (av brend leire)
Døme
  • sitje på potte;
  • nattpotte;
  • blomsterpotte
  • i uttrykk:
    • vere tett som ei potte – heilt tett; overf: halde ein løyndom for seg sjølv; teie, halde kjeft

Faste uttrykk

  • sur som ei potte
    svært sur
Artikkelside

flabb

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. (brei) kjeft, snute eller munn
    Døme
    • få ein på flabben
  2. flåkjefta, nasevis person
    Døme
    • han er ein flabb
Artikkelside

breiflabb

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

botnfisk av ordenen marulkar med særleg breitt hovud, stor kjeft og skarpe tenner;
Lophius piscatorius
Artikkelside

breikjefta

adjektiv

Tyding og bruk

  1. med brei kjeft
    Døme
    • breikjefta øksar;
    • breiflabben har eit breikjefta hovud
  2. fæl til å bruke munn
    Døme
    • breikjefta og brautande folk
Artikkelside

boløks

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt bol-, buløx

Tyding og bruk

øks med smal kjeft (5), særleg brukt som ved- og skogsøks
Artikkelside

blinkeøks, blinkøks

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

øks med smal kjeft og med stempelfigur (på øksehamaren), brukt til å blinke (1 med
Artikkelside
Side 4 av 4