Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
33 treff
Bokmålsordboka
1
oppslagsord
Nynorskordboka
32
oppslagsord
spegelflate
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
overflate av ein spegel
blank, glatt flate
Artikkelside
spegelblank
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
blank som ein spegel
Døme
spegelblanke vegar
–
svært glatte vegar
Artikkelside
spegelbilete
,
spegelbilde
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
bilete som blir laga av reflekterande lysstrålar i ein spegel
Døme
sjå sitt eige
spegelbilde
i vatnet
rett, tru attgjeving av noko
Artikkelside
sminkebord
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
særleg
på teater:
bord
(
2
II
, 1)
med spegel og anna utstyr til å sminke seg ved
Artikkelside
sladrespegel
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
spegel som står slik at ein kan halde auge med visse felt, soner som ein ikkje ser beinveges
Artikkelside
reflektor
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
utt fl òg -oˊrar
Tyding og bruk
ting (
til dømes
skjerm, spegel) som kastar tilbake lys- og varmestrålar
Artikkelside
refleksjonskikert
,
refleksjonskikkert
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
kikkert der objektivet er ein krum spegel, ein reflektor
Artikkelside
parabolsk
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
biletleg
parabelforma
Faste uttrykk
parabolsk reflektor
parabolantenne
parabolsk spegel
holspegel
Artikkelside
førespegle
førespegla
verb
Vis bøying
Opphav
frå
tysk
‘vise ein noko som i ein spegel’
;
av
fore-
Tyding og bruk
gje von om
;
love
Døme
dei vart førespegla betre vilkår
Artikkelside
fylling
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
fylle
(
2
II)
Tyding og bruk
det å
fylle
(
2
II
, 1)
Døme
fylling av ein tank
noko til å fylle med
Døme
skifte fylling i ei tann
som etterledd i ord som
amalgamfylling
fyllmasse
Døme
fyllinga under jernbanelinja
plass der ein tømmer avfall
Døme
køyre skrapet på fyllinga
som etterledd i ord som
søppelfylling
felt mellom rammene i ei dør
;
spegel
(3)
som etterledd i ord som
dørfylling
Artikkelside
Forrige side
Side 3 av 4
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100