Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
268 treff
Bokmålsordboka
1
oppslagsord
Nynorskordboka
267
oppslagsord
eg
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
substantivering av
eg
(
2
II)
Tyding og bruk
eins eigen person
;
eins eigenlege karakter eller personlegdom
;
sjølv
(
1
I)
;
ego
(
1
I)
Døme
eget og omverda
;
mitt tidlegare eg
;
finne sitt sanne eg
forteljar i 1. person eintal i ein litterær tekst
Døme
det lyriske eget
Faste uttrykk
mitt andre eg
den løynde eller ukjende sida av personlegdomen
avsløre sitt andre eg
eins
alter ego
mitt betre eg
den moralske delen av personlegdomen
;
det gode i ein person
mitt betre eg overvann mitt svakare
Artikkelside
motståande
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som står på andre sida
eller
midt imot
Døme
biletet står på motståande side i boka
i geometri, om vinkel eller side: som står motsett utgangspunktet
Døme
motståande vinkel til ei side i ein trekant
Artikkelside
motsett
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som er stilt eller beveger seg direkte mot
Døme
på den motsette sida av vegen
;
gå i motsett retning
heilt ulik
;
omvend
Døme
kome til motsett konklusjon
;
ha motsett effekt
;
i motsett fall ringjer du
;
+ og – er motsette forteikn
brukt substantivisk
'lys' er det motsette av 'mørk'
;
verknaden vart den stikk motsette av det dei venta
Faste uttrykk
motsette blad
i
botanikk
: blad som sit to og to på kvar side av stengelen i same høgd
Artikkelside
om
2
II
preposisjon
Opphav
norrønt
um
Tyding og bruk
omkring, rundt
Døme
ha eit belte om livet
;
ro om holmen
;
sveipe om seg
;
slå om seg
;
båten kom om neset
;
verne om noko
over, gjennom, via
Døme
leggje vegen om Hamar
ved sida av
Døme
side om side
;
par om par
med omsyn til, når det gjeld
Døme
snakke om noko
;
bli samde om noko
;
trongt om plassen
som er med på eller tek del i
Døme
dei er mange om arbeidet
brukt i tidsuttrykk
Døme
om dagen
;
om sommaren
;
før om åra
;
her om dagen
;
om ei veke
;
han er ikkje lenge om det
brukt som
adverb
: i ring, rundt
Døme
fare vidt om
;
flakke om i landet
;
bere om posten
;
sjå seg om
;
høyre seg om
brukt som adverb: i ei anna lei
;
på ein ny måte
Døme
leggje om
;
sy om ein kjole
;
skape seg om
;
venstre om
;
vende om
Faste uttrykk
halvt om halvt
(etter
tysk
halb und halb
) bortimot, så å seie
vere halvt om halvt trulova
om einannan
hulter til bulter
;
samanblanda
om gongen
så mykje eller så mange (av det som er nemnt) for kvar einskild gong
kome to og to om gongen
;
vere vald for fire år om gongen
om kvarandre
hulter til bulter
;
samanblanda
bøkene står om kvarandre
om å gjere
viktig
det er lite om å gjere
vere om seg
brukt med trykk på ‘om’: vere frampå
det gjeld å vere om seg for å få fatt i godbitane
år om anna
eit og anna år
året om
året rundt, heile året
Artikkelside
nomen
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
numinn
‘fråteken’, av
nema
‘ta’
Tyding og bruk
kjenslelaus
(1)
,
valen
(1)
;
stiv, til dømes av frost, pårøyning eller redsle
;
lamma
Døme
tærne var heilt nomne av kulden
;
bli nomen i eine sida etter eit slag
;
bli nomen av redsle
Artikkelside
luxembourgsk
1
I
,
luxemburgsk
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
offisielt språk i Luxembourg (ved sida av fransk og tysk)
Artikkelside
innspel
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
i fotball, handball og liknande: pasning frå sida og inn framfor mål
Døme
ha fleire lure innspel framfor målet
i
overført tyding
: idé eller framlegg
Døme
kome med kreative innspel i debatten
Artikkelside
lateral
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
latin
latus
‘side’
Tyding og bruk
som gjeld sida på noko
;
jamfør
-sidig
Døme
laterale språklydar
som etterledd i ord som
bilateral
unilateral
Artikkelside
langsmed
preposisjon
Opphav
av
langs
Tyding og bruk
framover på sida
eller
kanten av
Døme
ro langsmed stranda
Artikkelside
lang
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
lang
(
2
II)
Tyding og bruk
smalt tilbygg på sida av eit hus
;
svalgang
langside
Artikkelside
Forrige side
Side 3 av 27
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100