Avansert søk

56 treff

Bokmålsordboka 26 oppslagsord

impala

substantiv hankjønn

Opphav

fra zulu

Betydning og bruk

rødbrun afrikansk antilope med hvit buk og bakende;
Aepyceros melampus

ilder

substantiv hankjønn

Opphav

fra dansk

Betydning og bruk

  1. rovdyr i mårfamilien med svart buk og brun rygg;
    Mustela putorius
  2. pelsverk av ilder (1)

hvitting

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

fisk i torskefamilien med grå sider og hvit buk;
Merlangius merlangus

harakiri

substantiv hankjønn

Opphav

av japansk hara ‘buk’ og kiri ‘skjære’

Betydning og bruk

japansk rituell selvmordsmetode som går ut på å skjære opp sin egen mage

grønlandshval, grønlandskval

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

stor, svart eller mørkebrun retthval med hvit buk og en stor hvit flekk på underkjeven;
Balaena mysticetus

buklanding

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å lande et fly uten at landingshjulene er trukket ut;
jamfør buk (4)

ventrilokvist

substantiv hankjønn

Opphav

fra senlatin; av latin venter ‘buk’ og loqui ‘snakke’

Betydning og bruk

ventral

adjektiv

Opphav

fra latin av venter ‘buk’

Betydning og bruk

som hører til, gjelder buksiden, buken;
motsatt dorsal (2

tårnsegler, tårnseiler

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

svalelignende spurvefugl med svart buk av slekta Apus i ordenen seilere, Apus apus

turteldue

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt turturi, gjennom tysk; fra latin turtur, etter fuglens lyd

Betydning og bruk

  1. liten due(art) med rødt bryst og hvit buk, Streptopelia turtur
  2. i overført betydning:
    Eksempel
    • leve som to turteldueri et idyllisk kjærlighetsforhold

Nynorskordboka 30 oppslagsord

kviting

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hvítingr

Tyding og bruk

  1. fisk i torskefamilien med grå sider og kvit buk;
    Merlangius merlangus
  2. nyfødd unge av grønlandssel med langhåra, kvit pels;

harakiri

substantiv hankjønn

Opphav

av japansk hara ‘buk’ og kiri ‘skjere’

Tyding og bruk

japansk rituell sjølvmordsmetode som går ut på å skjere opp sin eigen mage

grønlandskval

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

stor, svart eller mørkebrun rettkval med kvit buk og ein stor kvit flekk på underkjeven;
Balaena mysticetus

buklanding

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å lande eit fly utan at landingshjula er trekte ut;
jamfør buk (4)

årbuk

substantiv hankjønn

Opphav

av gammal genitiv av å (2 og buk

Tyding og bruk

vom

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt vǫmb

Tyding og bruk

  1. magesekk hos dyr;
    den fremste og største av dei fire magesekkene hos jortarar; jamfør nettmage, bladmage og løypemage
    Døme
    • vomma ligg på venstre sida i bukhola
  2. ofte nedsetjande: (stor) magesekk hos menneske;
    Døme
    • ølvom;
    • full vom gjev rak rygg
  3. noko som kvelver seg ut eller opp og liknar på ei vom (1 og 2)
    Døme
    • ei stor vom av den lause seglduken

ventrilokvist

substantiv hankjønn

Opphav

frå seinlatin av; latin venter ‘buk’ og loqui ‘snakke’

Tyding og bruk

ventral

adjektiv

Opphav

frå latin av venter ‘buk, mage’

Tyding og bruk

som gjeld eller ligg på buksida, undersida;
motsett dorsal (2

turteldue

substantiv hokjønn

Opphav

gjennom tysk, frå latin turtur etter fuglelyden; jamfør norrønt turturi

Tyding og bruk

  1. lita due(art) med raudt bryst og kvit buk;
    Streptopelia turtur
  2. i overført tyding:
    • leve som to turteldueri eit idyllisk kjærleiksforhold

sølvblank, sylvblank

adjektiv

Tyding og bruk

Døme
  • silda har sølvblank buk