Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
154 treff
Bokmålsordboka
69
oppslagsord
hellebard
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
middelhøytysk
helmbarte
, av
helm
‘skaft’ og
barte
‘øks’
Betydning og bruk
om
eldre
forhold
: langskaftet stikk- og hoggvåpen, fotfolkets hovedvåpen på 1300-, 1400- og 1500-tallet
Artikkelside
hakkeskaft
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
skaft
(1)
på eller til
hakke
(
1
I)
Eksempel
hakkeskaft av ask
Artikkelside
klubbe
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
klubba
;
beslektet
med
klump
og
kolv
Betydning og bruk
redskap med sylinderformet hode på skaft til å slå eller banke med
;
jamfør
kølle
Eksempel
heve klubba
;
klubba smalt i bordet
Artikkelside
kosteskaft
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
skaft
(1)
på
kost
(
1
I
, 1)
Artikkelside
kost
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
samme opprinnelse som
kvast
Betydning og bruk
kvast av bust, hår på et skaft
eller lignende
til å feie, male, stryke, smøre med
Eksempel
kost og feiebrett
som etterledd i ord som
barberkost
feiekost
langkost
piassavakost
skrubbekost
skurekost
tjærekost
toppmerke på flytende sjømerke (opprinnelig av bjørkeris)
Artikkelside
ljåorv
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
skaft på
ljå
(1)
;
orv
Artikkelside
ljå
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
lé
,
genitiv
ljá
Betydning og bruk
redskap med et skarpt jern- eller stålblad festet på et skaft, brukt til å skjære gress eller korn av rota med
Eksempel
slå gresset med
ljå
blad
(2)
på en
ljå
(1)
Faste uttrykk
mannen med ljåen
døden framstilt som et beinrangel med ljå
Artikkelside
lavett
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
lavetˊt
Opphav
gjennom
tysk
;
fra
fransk
l’affût
, av
fût
‘skaft, stokk’
Betydning og bruk
understell
på hjul for transport av tunge skytevåpen,
for eksempel
kanoner
Artikkelside
koks
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
lavtysk
kouwese
‘skaftøse’
Betydning og bruk
liten øse av tre eller metall
beholder av steintøy
eller
metall, med hanker
eller
skaft
;
balje
Artikkelside
kasserolle
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
fransk
,
diminutiv av
provençalsk
cassa
,
av
middelalderlatin
cattia
‘smeltedigel’
;
av
gresk
kyathos
‘beger’
Betydning og bruk
lite
kokekar
med skaft
eller
håndtak
Artikkelside
Nynorskordboka
85
oppslagsord
holk
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
holkr
;
av
hol
(
3
III)
Tyding og bruk
ring
eller
hylster på enden av eit skaft
lagga kjerald
fuglekasse
Artikkelside
kaketrinse
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
lite, taggete eller kvast hjul på skaft, brukt til å skjere ut kaker av deig med
Artikkelside
mopp
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
engelsk
Tyding og bruk
reiskap med langt skaft til golvvask
;
jamfør
svaber
Artikkelside
hellebard
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
mellomhøgtysk
helmbarte
av
helm
‘skaft’ og
barte
‘øks’
Tyding og bruk
om eldre forhold: kombinert hogg- og stikkvåpen med langt skaft, mykje nytta som våpen for fotfolket på 1300-, 1400- og 1500-talet
Artikkelside
hakkeskaft
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
skaft
(1)
på eller til
hakke
(
1
I)
Døme
hakkeskaft av ask
Artikkelside
håv
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
háfr
;
samanheng med
heve
Tyding og bruk
pose av netting festa på ei ramme med skaft, brukt til å ta opp fisk eller fange insekt med
Artikkelside
kniv
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
knífr
Tyding og bruk
reiskap (samansett av skaft og
blad
(2)
) med egg til å skjere med
Døme
ete med kniv og gaffel
som etterledd i ord som
barberkniv
kjøkenkniv
lommekniv
tapetkniv
tollekniv
skjerande arbeidsdel i maskin
Døme
kniven i ein slåmaskin
Faste uttrykk
ikkje den skarpaste kniven i skuffa
ikkje blant dei klokaste
;
mindre intelligent
kamp på kniven
hard kamp
det er ein kamp på kniven for å halde på lokalsjukehusa
kniven på strupen
trugsel eller krav om å utrette eller bestemme seg for noko
han har kniven på strupen
;
ho får kniven på strupen
;
dei set kniven på strupen til styret
;
dette er eit lag med kniven på strupen
;
for mange er det kniven på strupen
kome under kniven
bli operert
krig på kniven
skarp motsetnad
;
kamp utan skånsel
Artikkelside
årette
1
I
substantiv
hankjønn, hokjønn eller inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
færøysk
árætti
,
islandsk
árétti
;
truleg av
norrønt
rétta
‘gjere bein, rett’
Tyding og bruk
bleig, kile som blir driven inn i enden av ein trenagle (
eller
skaft på øks, hamar
og liknande
) så han (det) utvidar seg og ikkje glir attende
Artikkelside
høgskafta
adjektiv
Vis bøying
Opphav
jamfør
-skafta
Tyding og bruk
som har høgt
skaft
(2)
Døme
høgskafta støvlar
Artikkelside
ljåorv
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
skaft på
ljå
(1)
;
orv
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 9
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100