Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
5 treff

Nynorskordboka 5 oppslagsord

yre 2

yra

verb

Opphav

norrønt ýra

Tyding og bruk

  1. falle som yr (1, 1)
    Døme
    • det yrer av skodda
  2. snø fint og tett
Artikkelside

yre 3, yrje 2

yra, yrja

verb
kløyvd infinitiv: yrja

Opphav

samanheng med aure (3

Tyding og bruk

  1. kome eller strøyme på i stor, talrik mengd;
    jamfør yrande
    Døme
    • det yrer og kryr av maur overalt;
    • gata yrer av folk
  2. om brå kjensle: strøyme gjennom kroppen
    Døme
    • det yrer i kroppen
  3. om fiskestim: lage yr (2, 2)
    Døme
    • det yrer av sildestimen
Artikkelside

yr 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av yre (2

Tyding og bruk

  1. fint regn (til dømes frå skodde);
    duskregn;
    jamfør regnyr
    Døme
    • det var yr i lufta
  2. fint snøfall;
    jamfør snøyr
Artikkelside

yr 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

av yre (3

Tyding og bruk

  1. Døme
    • det er som yret i ei maurtue
  2. små kvervlar i sjøflata etter ein fiskestim
Artikkelside

yre 1

substantiv hokjønn

Opphav

av yre (2

Tyding og bruk

lokal, kvass regnbye eller snøbye
Døme
  • det gjekk yrer rundt omkring dei
Artikkelside