Avansert søk

75 treff

Nynorskordboka 75 oppslagsord

von 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt ván, (v)ón

Tyding og bruk

  1. det at ein ventar eller ynskjer seg noko godt;
    det å sjå fram til at noko godt eller tenleg skal hende;
    Døme
    • svaret hennar kveikte voner for han;
    • gjere seg falske voner;
    • vi set vona vår til ungdomen;
    • dei har von om å få opphald i landet
  2. det at noko er rimeleg, truleg eller tenkjeleg
    Døme
    • det er von og inga visse;
    • det er von det blir sein vår
  3. noko som det knyter seg lyse framtidsutsikter til
    Døme
    • det er vår von at denne avtalen vil vare i mange år

Faste uttrykk

  • leve i vona
    trøyste seg med at det vil bli bra i framtida
  • på alle voner
    for å vere heilt trygg
  • på vona
    på slump;
    på lykke og fromme
    • gå gatelangs på vona
  • vones før
    før ein ventar det;
    heller snart
    • det kan skje vones før
  • våga vona
    late det stå til

von 2

preposisjon

Uttale

fånn

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

i (opphavleg adelege, særleg tyske) namn: av, frå
Døme
  • Otto von Porat

vone

vona

verb

Opphav

norrønt vána; av von (1

Tyding og bruk

gjere seg von om;
sjå fram til;
Døme
  • eg vonar at du greier det;
  • vone på betre lykke neste gong

zeppelinar

substantiv hankjønn

Uttale

sepeliˊnar

Opphav

etter namnet til den tyske oppfinnaren, grev Ferdinand von Zeppelin ,1838–1917

Tyding og bruk

på von og våge

Tyding og bruk

på slump;
Sjå: våge
Døme
  • fare rundt på von og våge

wagneritt

substantiv hankjønn

Opphav

etter namnet til den tyske gruveleiaren F.M. von Wagner, 1768–1851

Tyding og bruk

sjeldsynt, krystalliserande mineral

vårvon

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

von om vår
Døme
  • lysare dagar med vårvon

våge 1

substantiv hankjønn

Opphav

av våge (2

Tyding og bruk

Faste uttrykk

  • på von og våge
    på slump
    • fare rundt på von og våge

ven 2

adjektiv

Opphav

norrønt vænn, opphavleg ‘som gjev (god) von’

Tyding og bruk

med fager utsjånad;
vakker (1), fager, fin, pen
Døme
  • ei ven jente;
  • vene blomar;
  • den venaste møy og gildaste kar
  • brukt som substantiv i utrop:
    • å, kjære vene, skal du det?

teikne

teikna

verb

Opphav

norrønt teikna eller tákna

Tyding og bruk

  1. lage bilete av eller gje att ved hjelp av strekar
    Døme
    • lære å teikne;
    • teikne etter naturen;
    • ho teiknar ein blomster
  2. framstille skisse, plan eller likande med strekar
    Døme
    • teikne eit nytt hus;
    • teikne nye møbelmodellar
  3. skrive, notere
    Døme
    • teikne ned nokre ord
  4. føre opp (namnet til ein person) på liste og liknande (som medlem, tingar og liknande)
    Døme
    • teikne nye medlemer;
    • teikne seg på ei liste
  5. sikre seg, få del i, bli eigar av
    Døme
    • teikne aksjar;
    • han teikna seg for 1000 kr på gjevarlista
  6. syne teikn til, peike i retning av
    Døme
    • året teiknar godt
  7. skildre i ord
    Døme
    • teikne eit bilete av situasjonen

Faste uttrykk

  • teikne seg
    • framtre i omriss
      • skuggen teikna seg av mot veggen
    • vise seg;
      kome fram
      • det teiknar seg nye skiljelinjer i debatten
  • teikne seg for
    kjøpe aksjar for (eit visst beløp)
  • teikne til
    gje von om;
    sjå ut til å vilje bli
    • det teiknar til å bli eit rekordår