Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
55 treff
Nynorskordboka
55
oppslagsord
vokal
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
latin
, substantivering av
vocalis
(
littera
) ‘klangfull (bokstav)’, av
vox
‘røyst’
Tyding og bruk
stemd språklyd som ein lagar med artikulasjonsorgana når ein lèt luft strøyme meir
eller
mindre fritt ut gjennom munnen
;
sjølvlyd
;
til skilnad frå
konsonant
Døme
vokalane våre er a, e, i, o, u, y, æ, ø og å
;
låge eller høge vokalar
;
korte eller lange vokalar
Artikkelside
vokal
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
vokal
(
3
III)
Tyding og bruk
i musikk: røysta som instrument
Døme
han er med i bandet på vokal
;
først spela dei inn trommer, bass og gitar, til sist legg dei på vokal
Artikkelside
vokal
3
III
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
latin
vocalis
;
jamfør
vokal
(
1
I)
Tyding og bruk
som gjeld bruken av songrøyst
Døme
ei malmfull røyst bar over dei vokale vanskane
som blir sungen
eller
kan syngjast
;
til skilnad frå
instrumental
;
jamfør
vokalmusikk
Døme
vokal tradisjonsmusikk
Artikkelside
heavy metal
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
tung og aggressiv rockemusikk med vrengd gitarlyd, drivande trommer og ofte skrikande vokal
;
hardrock
,
tungrock
Døme
bandet spelar den beste heavy metal-en for tida
Artikkelside
hardrock
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
høg, aggressiv rock med vrengd gitarlyd, drivande trommer og ofte skrikande vokal
Artikkelside
open
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
opinn
‘vend oppover’
;
samanheng
med
opp
Tyding og bruk
ikkje lukka eller stengd
Døme
eit ope vindauge
;
skjorta er open i halsen
;
vegen over fjellet er open for biltrafikk
;
ei open bok
ikkje dekt til
;
utan ly
Døme
ein open båt
;
her er så ope for vinden
med god plass og fritt utsyn
;
vid
Døme
i open sjø
;
ein open plass der folk møtest
som ikkje er fylt
;
tom, ledig
Døme
skjemaet har eit ope rom til underskrifta
;
stillinga står open ut året
tilgjengeleg for allmenta
Døme
museet er ope på søndagar
;
førelesingane på universitetet er opne
;
eit ope møte
som ikkje skjuler avgjerder og handlingar
Døme
arbeide for eit opnare samfunn
utan atterhald
;
endefram
(1)
;
ærleg
(1)
Døme
vere open mot nokon
brukt som
adverb
:
snakke ope om noko
klar, tydeleg
;
openberr
brukt som
adverb
:
han har lenge vore ope homofil
mottakeleg
Døme
vere open for nye synspunkt
;
ha eit ope blikk for mangfaldet i samfunnet
ikkje avgjord
;
uløyst
Døme
eit ope spørsmål
som ein kan utvide eller byggje ut
Døme
opne ordklassar
om vokal: som blir laga med låg tungestilling
;
om staving: som sluttar på vokal
Faste uttrykk
for open scene
med sceneteppet frådrege
applaus for open scene
som alle kan observere
ei oppgjerd for open scene
for opne dører
med tilgjenge for publikum
rettssaka gjekk for opne dører
halde auge og øyre opne
følgje nøye med
halde ope
la butikk eller anna verksemd vere open for kundar
liggje ope i dagen
vere heilt tydeleg
det ligg ope i dagen at det er duka for strid
med opne auge
medviten om kva ein gjer
feil som er gjort med opne auge
;
gå inn i ein vanskeleg situasjon med opne auge
ope brev
brev til ein person eller institusjon som blir offentleggjort i pressa
ope landskap
landskap utan skog, åsar eller fjell som stengjer for utsyn
kontorlandskap
ope sår
sår som ikkje har fått skorpe på seg
vond konflikt
ope vatn
isfritt vatn
på open gate
i full offentlegheit så forbipasserande kan sjå det
ranet skjedde på open gate
spele med opne kort
ikkje løyne noko
ta imot med opne armar
ta imot med velvilje og glede
under open himmel
ute i det fri
Artikkelside
aksent
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
aksenˊt
eller
aksanˊg
Opphav
av
latin
accentus
‘song til (orda)'
Tyding og bruk
framheving av staving ved trykk
eller
tonehøgd;
jamfør
trykk
(
3
III
, 5)
og
tonem
Døme
ord med aksent på første staving
i
musikk
: framheving av ein einskild tone
eller
akkord
diakritisk teikn
over vokal, brukt for å vise trykk og/eller kvalitet
Døme
bruke aksent over e-en i ordet ‘kafé’
måte å uttale eit framandspråk på
;
tonefall
Døme
snakke norsk med fransk aksent
;
tale med framand aksent
Artikkelside
urunda
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
i språkvitskap: som blir artikulert utan runda lepper
Døme
e er ein urunda vokal
Artikkelside
X
1
I
,
x
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
eks
Tyding og bruk
bokstavteiknet
x
;
uttalt som
s
framfor vokal i framlyd, elles hovudsakleg
ks
Døme
stor X
;
liten x
ukjend, uspesifisert eller uidentifisert faktor, storleik eller person
;
jamfør
x-faktor
Døme
politiet søkjer etter ein mister X
;
eg trur ikkje det har noko å seie om eg vel x eller y
Faste uttrykk
x tal
ukjent eller uspesifikt tal
;
ein del
eg har jobba med saka i x tal timar allereie
;
restaureringa vil koste x tal millionar
Artikkelside
svake substantiv
Tyding og bruk
substantiv som endar på trykklett vokal
;
linne substantiv
;
til skilnad frå
sterke substantiv
;
Sjå:
svak
Artikkelside
1
2
3
4
5
6
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
4
5
6
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100