Avansert søk

Nynorskordboka 6 oppslagsord

veninne, venninne

substantiv hokjønn

Opphav

Tyding og bruk

kvinneleg ven

Døme

gå ut med ei veninne

-inne

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt -inna; frå lågtysk

Tyding og bruk

suffiks brukt i nemning for ei kvinne med høg rang;
i ord som grevinne og keisarinne
suffiks brukt i nemning for kvinne ut frå eigenskap;
i ord som heltinne, svigerinne og veninne
suffiks brukt i nemning for kvinne ut frå yrke;
i ord som dansarinne og forfattarinne
suffiks brukt i nemning for hodyr;
i ord som løvinne

hetære

substantiv hokjønn

Opphav

av gresk hetaira ‘kamerat, veninne’

Tyding og bruk

prostituert, ofte kultivert, kvinne i det gamle Aten

besteveninne, bestevenninne

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

særs god og nær veninne

Døme

vere besteveninner

lojal

adjektiv

Opphav

gjennom fransk, frå latin; same opphav som legal

Tyding og bruk

trufast mot ein person, ei gruppe, ein institusjon eller ei sak;
påliteleg;
motsett illojal
Døme
- ei lojal veninne;
- dei var lojale mot arbeidsplassen;
- lojale veljarar
- brukt som adverb
  rette seg lojalt etter pålegg frå styresmaktene
lovlydig
Døme
- lojale undersåttar

barndomsveninne, barndomsvenninne

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

veninne ein hadde i barndomstida

Døme

dei var barndomsveninner