Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
2 treff

Nynorskordboka 2 oppslagsord

vendetta

substantiv hankjønn

Opphav

frå italiensk; av latin vindicta ‘hemn’

Tyding og bruk

  1. om eldre forhold på Korsika og Sicilia: blodhemn
  2. hemngjerrig eller fiendtleg innstilling til noko
    Døme
    • ha ein personleg vendetta mot noko
Artikkelside

blodhemn

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

drap til hemn for drap på ein slektning;
jamfør vendetta
Døme
  • blodhemnen i det gamle ættesamfunnet
Artikkelside