Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
3 treff

Nynorskordboka 3 oppslagsord

vankant

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk; av van-

Tyding og bruk

  1. rundvoren, ikkje reinskoren kant, side (med bork) på skurlast
  2. skurlast med vankant (1)
    Døme
    • vankant og kvist
Artikkelside

vankanta

adjektiv

Tyding og bruk

som har vankant (1)
Artikkelside

skarpkant

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. kant som er skarp
  2. om trelast: heil skurdflate på alle kant- og sideflater;
    motsett vankant (1)
    Døme
    • skurdlast med skarpkant
Artikkelside