Avansert søk

73 treff

Nynorskordboka 73 oppslagsord

vakker

adjektiv

Opphav

frå lågtysk, same opphav som norrønt vakr, i tyding 4 etter fransk, eller tysk; sjå vak (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • vere ung og vakker;
    • eit vakkert landskap;
    • vakre dikt;
    • vakkert vêrklarvêr med solskin
  2. Døme
    • ei vakker handling;
    • det var vakkert gjort;
    • seie nokre vakre ord;
    • be så vakkert
    • velvillig
      • uttale seg vakkert om noko;
      • fare vakkertfare varsamt
  3. stor, verd å nemne
    Døme
    • ei vakker samling av tjuvegods
  4. i uttrykk
    Døme
    • ein vakker dageingong, før el. sidan
  5. i uttrykk
    Døme
    • godt el. vel og vakkertvelberga, i orden

soriamoriaslott

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. i eventyr: gildt slott;
    strålande vakker bygning
  2. i overført tyding: noko ein ser for seg, men som er lite truleg at kan bli gjennomført;

nydeleg

adjektiv

Opphav

frå lågtysk ‘behageleg’, påverka av nyte

Tyding og bruk

  1. Døme
    • maten var nydeleg;
    • kakene såg nydelege ut
  2. svært pen;
    vakker, skjønn
    Døme
    • for ein nydeleg unge;
    • vêret var nydeleg;
    • eit nydeleg landskap
  3. veldig bra;
    Døme
    • ein nydeleg prestasjon;
    • skåringa hans var nydeleg
  4. brukt ironisk for å uttrykkje skepsis eller mild kritikk
    Døme
    • du er meg ein nydeleg ein;
    • for eit nydeleg vêr!

vekse

veksa

verb

Opphav

norrønt vaxa

Tyding og bruk

  1. bli større, auke i lengd, høgd, tjukkleik, vidd;
    utvikle seg
    Døme
    • jenta har vakse ti cm på eitt år;
    • lamma veks og trivst;
    • få ei jakke til å vekse ifå ei jakke som er (noko) for stor;
    • vekse seg vakker;
    • arbeidet voks han over hovudet;
    • vekse av seg sjukdomen, unotane;
    • det voks fram ei ny tann;
    • vekse opp i ein god heim;
    • greinene har vakse saman;
    • naglen veks ut att
    • i presens partisipp:
  2. auke i mengd, tal, styrke
    Døme
    • elva veks;
    • medlemstalet veks
      • veksande harme, motvilje
  3. gro, slå rot, trivast, finnast på ein stad
    Døme
    • gulrota veks best i sandjord;
    • eika veks ikkje nordafjells

Faste uttrykk

  • i veksande måne
    når månen blir større
  • vekse att
    bli dekt av vokstrar;
    gro att/til
  • vekse frå seg
    ikke bli høgare eller større;
    ikkje vekse meir
  • vekse med oppgåva
    bli meir dugande etterkvart som oppgåvene blir vanskelegare
    • elevene veks med oppgåvene
  • vekse til
    • om person: bli eldre;
      bli større
      • yngsteguten har vekse til
    • bli dekt med vokstrar;
      gro att/til

tone 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt tóni, tónn, gjennom latin; frå gresk tonos

Tyding og bruk

  1. lyd som er ein verknad av regelfaste svingingar hos ein lekam
    Døme
    • fløytetone;
    • kammertone;
    • dirigenten gav koret tonen;
    • ikkje kunne syngje ein tone
  2. samspel av lys, skugge og fargar som gjev eit visst særpreg;
    fargenyanse
    Døme
    • håret har ein raudleg tone
  3. (sær)preg, svip, særeigen klang;
    Døme
    • fiolinen hadde ein vakker tone;
    • framføringa hadde ein varm, personleg tone
    • måte å uttrykkje seg på
      • brevet har ein venleg tone
    • (rett) måte å te seg eller uttrykkje seg på;
      åtferd, skikk og bruk
      • takt og tone;
      • det er ikkje god tone
  4. heving eller senking av røysta, intonasjon (3) (som gjev uttrykk for stemning, innstilling og liknande)
    Døme
    • han sa det i ein fortruleg tone;
    • i ein spørjande tone;
    • ikkje ta den tonen!
    • dette var nye tonar frå deg;
    • rose nokon i høge tonar

teikning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å teikne (1)
    Døme
    • undervise i teikning;
    • drive med teikning på fritida
  2. teikna bilete
    Døme
    • ei vakker teikning;
    • fargelagde teikningar
  3. teikna konstruksjon
    Døme
    • teikninga til eit hus
  4. det å teikne (3);
  5. litterær skildring
    Døme
    • teikninga av hovudpersonen
  6. mønster, flekk
    Døme
    • ein kaninrase med spesielle teikningar i pelsen

Faste uttrykk

  • skjøne teikninga
    forstå kva som går føre seg

sol 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt sól; samanheng med latin sol

Tyding og bruk

  1. lys- og energigjevande stjerne som jorda og dei andre planetane i solsystemet vårt krinsar om, og som er føresetnaden for alt liv på jorda
    Døme
    • jorda går i bane rundt sola
  2. i bunden form eintal: sola (1 slik ho blir opplevd frå jorda, med fast regelbunden gang over himmelkvelven
    Døme
    • sola står opp i aust og går ned i vest;
    • sola stod høgt på himmelen;
    • sola gjekk ned i havet;
    • vi såg ikkje sola i heile ferien
  3. sentral stjerne i eit solsystem, som planetar og andre himmellekamar krinsar om
    Døme
    • mylderet av soler i Mjølkevegen
  4. stråling frå sola (1;
    Døme
    • det er sol og varme;
    • ein vakker morgon med sol;
    • liggje rett ut i sola;
    • få sola i auga
  5. lysande punkt
    Døme
    • få seg ein smell så ein ser både sol og måne
  6. svært vakker eller god person;
    noko eller nokon som gjev lykke
    Døme
    • ho var ei sol;
    • du er sola mi

Faste uttrykk

  • blid som ei sol
    strålande blid
  • ein plass i sola
    særs gode ytre vilkår;
    framståande plass
  • forsvinne som dogg for sola
    bli sporlaust borte
  • ikkje la sola gå ned over vreiden sin
    vere snar å gløyme og tilgje
  • ikkje noko nytt under sola
    ikkje noko nytt;
    inga endring
  • med sola
    medsols
    • snu seg med sola
  • mot sola
  • når ein snakkar om sola, så skin ho
    sagt når ein nyss omtalt dukkar opp
  • skifte sol og vind
    ta rettferdige omsyn til begge sider
  • ta sol
    sole seg i eit solarium (1)

pryd

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør norrønt prýði

Tyding og bruk

noko som det står glans av;
Døme
  • vasen stod til pryd på bordet;
  • nyskulen er ein pryd for bygda;
  • ho er ein pryd for familien

Faste uttrykk

  • ikkje nokon pryd for auget
    ikkje særleg vakker

paradis

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt paradís, gjennom latin og gresk; frå persisk ‘hage’

Tyding og bruk

  1. Guds hage, der Adam og Eva først heldt til, ifølgje Det gamle testamentet;
  2. bustad for dei frelste etter døden;
  3. særleg innbydande og vakker stad;
    ideell tilhaldsstad
    Døme
    • staden er eit paradis for ungar
  4. barneleik der ein hoppar i oppteikna ruter på bakken
    Døme
    • hoppe paradis

Faste uttrykk

  • det tapte paradiset
    forvunnen eller tapt lykketilstand
  • kor lenge var Adam i paradis?
    kor lenge varte lykka eller idyllen?
  • slangen i paradiset
    den som skapar misstemning, usemd og splid

jomfru

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt jungfrú, jumfrú; frå lågtysk ‘ung frue, adelsdame’

Tyding og bruk

  1. eldre nemning for ung, ugift kvinne
    Døme
    • ei ung, vakker jomfru
  2. person som ikkje har hatt samleie (før: særleg om kvinne)
    Døme
    • ho var ugift, men ikkje jomfru;
    • han sa han var jomfru
  3. reiskap til å stampe gatestein og vegfyll med
  4. i astrologi: person som er fødd i stjerneteiknet Jomfrua (mellom 23. august og 22. september)
    Døme
    • jomfruer har evne til å finne praktiske løysingar

Faste uttrykk

  • gammal jomfru
    eldre, ugift kvinne;
    peparmøy
  • jomfru Maria
    Jesu mor