Avansert søk

Nynorskordboka 4 oppslagsord

uttrykkje, uttrykke

uttrykkja, uttrykka

verb

Opphav

etter tysk; frå fransk exprimer

Tyding og bruk

meddele språkleg eller på anna vis;
ytre, seie, formulere
Døme
- uttrykkje stor takk;
- uttrykkje kva ein meiner;
- dei uttrykte si misnøye;
- valet uttrykkjer folkeviljen;
- gjennom kunsten uttrykkjer ho at det finst håp
fastsetje med ein verdi eller eit mål
Døme
- finn lengda uttrykt i meter

Faste uttrykk

uttrykkje seg
ordleggje seg;
formulere noko munnleg eller skriftleg
uttrykkje seg klart;
måten ein uttrykkjer seg på

morse 1

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør morsealfabet

Tyding og bruk

alfabet der bokstavane blir uttrykte i skrift med prikkar og strekar, eller elektronisk med korte og lange signal;

morsealfabet

substantiv inkjekjønn

Opphav

etter namnet til den amerikanske oppfinnaren Samuel Morse, 1791–1872

Tyding og bruk

alfabet der bokstavane blir uttrykte i skrift med prikkar og strekar, eller elektronisk med korte og lange signal;

modaladverb

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

adverb som seier noko om måten ei verbalhandling skjer på;

Døme

i ‘ho uttrykte seg varsamt’ er ‘varsamt’ modaladverb