Avansert søk

Nynorskordboka 5 oppslagsord

utgraven

adjektiv

Tyding og bruk

som er graven ut

Døme

ein utgraven runestein

grav 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt grǫf; samanheng med grave (

Tyding og bruk

stad der ein død person er gravlagd
Døme
- følgje nokon til grava;
- senke kista i grava;
- bli lagd i grava;
- pynte grava;
- faren ligg i grava;
- finne graver frå vikingtida;
- ho tok med seg løyndomen i grava
grop (1, renne (1, 1), grøft
- - skyttargrav
  - vassgrav
  - vollgrav
utgrave hol til å fange dyr i
- - dyregrav

Faste uttrykk

den som grev ei grav for andre, fell sjølv i henne
den som planlegg å skade andre, risikerer å bli offer for desse planane sjølv
frå vogga til grava
heile livet
få ei våt grav
drukne
grave si eiga grav
sjølv vere årsak til at ein mislykkast
gå i grava
døy
sende i grava
valde at nokon døyr
snu seg i grava
om avliden person: vere misnøgd og protestere
Edvard Grieg hadde snudd seg i grava dersom han hadde høyrt dette
stille som i grava
svært stille
stå med eitt bein i grava
vere døden nær
stå på kanten av grava
vere like ved å døy
taus som grava
heilt taus

jordkjellar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

utgrave eller jorddekt rom

grav 3

substantiv inkjekjønn

Opphav

Tyding og bruk

det å grave
uro, otte (2;
agg
noko(n) som grev
noko som er utgrave

kjellar

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kellari, av latin cellarium ‘forrådskammer’; i tydinga ‘avisartikkel’ frå fransk

Tyding og bruk

mura, støypt eller utgrave rom under hus
Døme
- ha potetbinge i kjellaren;
- ein kjellar med gjesterom
utgrave rom i jordbakke (til oppbevaring av matvarer og liknande);
jordkjellar
om eldre forhold: nedste del av avisside;
artikkel, føljetong eller liknande som fyller ut ledig plass