Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
11 treff

Nynorskordboka 11 oppslagsord

utfylling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å fylle eit tomrom, ei opning, eit hol eller liknande;
    noko som fyller ut eit tomrom, ei opning eller liknande
    Døme
    • utfyllingane skal utvide hamna
  2. det å skrive i dei tomme felta på eit skjema eller liknande;
    Døme
    • utfylling av blankettar
  3. det å gjere noko meir fullstendig;
  4. i grammatikk: setningsledd som eit anna setningsledd krev for at setninga skal vere velforma
    Døme
    • verbet krev ei utfylling
Artikkelside

utfyllingsmasse

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

masse (1, 1) av stein og liknande nytta til utfylling (1) av eit område
Døme
  • utfyllingsmassane er hovudsakleg stein frå området
Artikkelside

staffasje

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk staffieren med fransk ending; jamfør staffere

Tyding og bruk

  1. pynt eller utfylling som skal gjere noko vakrare eller skjule noko
    Døme
    • fri for staffasje;
    • utsegnene hans er bare staffasje
  2. dekorasjon i form av menneske, dyr, planter eller gjenstandar som er sett inn i landskapsmåleri for å gje det liv;
    dekorativ utsmykking
Artikkelside

å 3

subjunksjon

Opphav

norrønt at, opphavleg preposisjon med tyding ‘ved, til’; same opphav som åt (2

Tyding og bruk

  1. innleier ei infinitivkonstruksjon som fungerer som eit substantiv eller ei substantivfrase i setninga;
    Døme
    • å synge er gøy;
    • ho liker å lese;
    • den viktigaste oppgåva er å redde verda;
    • ho planlegg å ikkje kome for seint
  2. innleier ei leddsetning der ‘det’ er formelt subjekt i oversetninga
    Døme
    • det var godt å kome heim;
    • det er viktig å slappe av
  3. innleier ei utfylling (4) til ein preposisjon
    Døme
    • utan å klage rydda han heile stova;
    • dei dro etter å ha ete;
    • dei kopla av med å spele dataspel
  4. innleier ei nærare forklaring eller eit tillegg til ein annan frase
    Døme
    • han fekk oppgåva å gå etter vatn;
    • ho kan kunsten å skrive
  5. følgjer eit adjektiv eller ei adjektivfrase
    Døme
    • det er så lett å forsove seg;
    • denne oppgåva er vanskeleg å løyse;
    • alle hadde så mykje å snakke om;
    • han hadde så mykje å drive med;
    • det er frykteleg slitsamt å stå opp så tidleg om morgonen

Faste uttrykk

  • for å
    innleier ei leddsetning som uttrykkjer føremål
    • dei kom hit for å lære språket;
    • ho drakk kaffi for ikkje å sovne
Artikkelside

papirarbeid

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

administrativt arbeid med korrespondanse, utfylling av skjema og liknande
Døme
  • det følgde mykje papirarbeid med dei nye rutinane
Artikkelside

preposisjon

substantiv hankjønn

Opphav

av latin pre- og ponere ‘setje’

Tyding og bruk

ubøyeleg ord som står saman med eit substantiv eller eit substantivisk ledd og merkjer ut tilhøvet mellom dette og andre ord eller ledd i setninga;
Døme
  • 'av', 'etter', 'på' og 'til' er vanlege preposisjonar
Artikkelside

komplement

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin , av complere ‘fylle’

Tyding og bruk

  2. i grammatikk: eldre nemning for preposisjonsfrase
Artikkelside

apposisjon

substantiv hankjønn

Uttale

aposisjoˊn

Opphav

av latin appositio ‘tillegging, attåtsetjing’

Tyding og bruk

i grammatikk: utfylling, tillegg til eit setningsledd slik at dei er syntaktisk sidestilte
Døme
  • ‘Kari’ i ‘kona hans, Kari, var ikkje heime’ er ein apposisjon
Artikkelside

husk 1

substantiv hankjønn

Opphav

av lågtysk huske, hüske, hüsken ‘lite hus, futteral’; diminutiv av hus

Tyding og bruk

  2. lêrstykke til utfylling på skoleist;
    øvre del på skoleist
Artikkelside

filet 2

substantiv inkjekjønn

Uttale

fileˊ

Opphav

frå fransk; same opphav som filet (1

Tyding og bruk

nettverk (1) av samanknytt tråd til brodering eller utfylling i dekorative mønster, eller slikt nettverk ferdig brodert
Artikkelside