Avansert søk

58 treff

Nynorskordboka 58 oppslagsord

usamd

adjektiv

Opphav

jamfør samd

Tyding og bruk

som ikkje har same meining eller oppfatning;
Døme
  • bli usamd med nokon om noko;
  • vere usamd med seg sjølv;
  • dei er usamde i det politiske vedtaket;
  • vi er usamde om kva ost som smakar best

støyte saman

Tyding og bruk

bli sterkt usamde;
Sjå: støyte
Døme
  • dei støytte saman over budsjettet

støyte

støyta

verb

Opphav

norrønt steyta

Tyding og bruk

  1. føre noko inn i, i mot eller gjennom noko med stor kraft;
    Døme
    • støyte spydet i målskiva;
    • han støytte stokken i golvet
  2. føre noko vekk frå seg med stor kraft;
    Døme
    • støyte kule;
    • dei støyter båten frå land;
    • ho støytte bilen utfor eit stup
  3. knuse med noko hardt
    Døme
    • støyte hol på isen med ei jernstong;
    • ho støytte peparen i mortaren
  4. råke ei hindring;
    renne mot noko;
    Døme
    • båten støytte hardt mellom bårene;
    • bilane støytte saman;
    • støyte mot kvarandre
  5. blåse kort og kraftig
    Døme
    • støyte i eit horn;
    • han støyter i nasen
  6. gjere nokon fornærma eller utilpass;
    fornærme, krenkje
    Døme
    • eg meinte ikkje å støyte deg;
    • kjenne seg støytt over noko
    • brukt som adjektiv:
      • verke støytande;
      • ein støytande spøk

Faste uttrykk

  • støyte bort
    vise (nokon) bort
  • støyte frå seg
    1. lage avstand til;
      ikkje ville vere saman med
      • støyte frå seg potensielle kjøparar;
      • han støytte barna sine frå seg
    2. om organ: ikkje lage naturleg samband med;
      ikkje ta opp i seg
      • kroppen støytte frå seg den nye nyra
  • støyte mot
    1. komme borti;
      råke (3, 1)
      • bilen støytte mot fortauskanten
    2. komme i konflikt med
      • dei to prinsippa støytter mot kvarandre;
      • vi støytte mot gamle tradisjonar
  • støyte på
    tilfeldig treffe på
    • eg støytte på naboen på butikken i dag
  • støyte saman
    bli sterkt usamde
    • dei støytte saman over budsjettet
  • støyte til
    kome i tillegg
    • komplikasjonar støytte til under vegs
  • støyte ut
    vise bort;
    stengje ute

valdgift

substantiv hokjønn

Opphav

av vald (2 og gi, opphavleg ‘det å gje noko i ein annans vald’

Tyding og bruk

det at usamde partar overlèt avgjerda av ein tvist (2 til andre personar eller institusjonar enn dei vanlege domstolane;

Faste uttrykk

  • tvungen valdgift
    ufrivillig bruk av valdgift;
    tvungen lønsnemnd

velferdsteneste, velferdstenest

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. institusjon eller teneste (5) innanfor til dømes arbeidsliv, helse, omsorg eller utdanning, som har som overordna føremål å sikre velferd (1) for folkesetnaden
    Døme
    • alle har krav på grunnleggjande velferdstenester som barnehage og skule;
    • partia er usamde om privatisering av offentlege velferdstenester
  2. organisert verksemd med føremål om å skape velferd (1) og trivnad for ei viss gruppe;
    Døme
    • få i stand velferdsteneste for fiskarar

stridande

adjektiv

Opphav

av stride (3

Tyding og bruk

  1. som kjempar i krig eller annan væpna konflikt
    Døme
    • stridande soldatar
  2. brukt som substantiv: stridsdyktig soldat;
    soldat i kamp
    Døme
    • krigen var hard både for sivile og stridande
  3. som stridast;
    som er usamde
    Døme
    • dei stridande partane møttest i retten

Faste uttrykk

  • stridande personell
    militært personell som er med i kamp

splitte

splitta

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. dele med fysisk makt;
    kløyve, spalte;
    skilje
    Døme
    • vassrøyret vart splitta i to
    • brukt som adjektiv:
      • eit splitta atom
  2. få til å dele seg opp;
    Døme
    • politiet splitta demonstrantane
  3. vere årsak til splitting (2);
    jamfør splittande
    Døme
    • vedtaket splitta partiet
    • brukt som adjektiv:
      • eit splitta folk
  4. brukt som adjektiv: disharmonisk, motsetnadsfylt
    Døme
    • eit splitta sinn

Faste uttrykk

  • splitt og hersk
    det å svekkje motstandarar ved å gjere dei innbyrdes usamde

skilsdom

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. det at usamde partar frivillig overlèt avgjerda om ein tvist til andre personar eller institusjonar enn dei vanlege domstolane;
    privat rettargang
  2. dom i sak som er avgjord med skilsdom (1)

lærd

adjektiv

Opphav

norrønt lærðr

Tyding og bruk

  1. som har store teoretiske kunnskapar;
    kunnskapsrik
    Døme
    • dei lærde kvinnene frå mellomalderen;
    • boka vart sett pris på av både lek og lærd
    • brukt som substantiv
      • dei lærde granska spørsmålet
  2. som vitnar om eller er prega av bokleg lærdom
    Døme
    • ei lærd avhandling

Faste uttrykk

  • dei lærde stridest
    dei sakkunnige er usamde

stridast

verb

Opphav

av stride (3

Tyding og bruk

kjempe mot kvarandre;
vere usamde;
kivast, kjekle, krangle
Døme
  • dei striddest om småting