Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
196 treff
Nynorskordboka
196
oppslagsord
unge
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
ungi
Tyding og bruk
avkom av dyr
Døme
katta har fått fire ungar
som etterledd i ord som
andunge
grisunge
avkom av menneske
;
barn
(1)
Døme
ein unge på fem år
som etterledd i ord som
gutunge
jentunge
rakkarunge
Artikkelside
ung
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
ungr
;
jamfør
yngre
og
yngst
Tyding og bruk
som har nokså låg alder
;
som er mellom barn og fullvaksen
Døme
eit ungt miljø
;
ei ung kvinne
;
han er ung og urøynd
;
vere ung av år
;
den unge generasjonen
;
dei unge vaksne
brukt som substantiv:
både unge og gamle har møtt fram
som gjeld livsfase for personar i nokså låg alder
Døme
slå igjennom i ung alder
;
i mine unge dagar
;
ha røynt mykje i sitt unge liv
som særpregar ungdom
;
ungdommeleg
Døme
vere ung og sprek
;
vere ung av sinn
om person: som har låg alder i høve til nokon annan
eller
til ei viss norm
Døme
vere for ung til å gå av med pensjon
;
unge besteforeldre
brukt som substantiv: personar som høyrer til ein ny generasjon
Døme
dei unge bur i gamlehuset, kårfolket i nyhuset
om vokster, fenomen, institusjon: nokså nyleg tilkomen, nokså ny
Døme
ungt gras
;
ung skog
;
ein ung stat
;
ein ung vitskap
;
eit ungt skriftspråk
;
natta er ung
Artikkelside
gå berserk
Tyding og bruk
fare fram i styrlaus villskap
;
Sjå:
berserk
Døme
den unge, rusa mannen gjekk fullstendig berserk
Artikkelside
selunge
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
unge av
sel
(
1
I)
Artikkelside
søt
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
sǿtr
;
i
tyding
7 etter
italiensk
la dolce vita
Tyding og bruk
som smaker som sukker,
motsett
sur
(1)
Døme
søte kaker, plommer
;
safta var litt for søt
;
søte saker
–
søtsaker
som ikkje er sur
;
frisk
(
2
II)
Døme
søt mjølk
god
,
makeleg
,
roleg
Døme
liggje i sin søtaste søvn
;
sove søtt
kjærleg
,
varm
,
øm
Døme
søte ord
;
eit søtt kyss
nett
(
2
II)
,
tiltalande
,
ven
(
2
II)
,
yndefull
Døme
ein søt unge
;
ein søt katt
elskverdig
,
hyggjeleg
,
venleg
Døme
vere søt mot alle
(tilgjort) blid
eit søtt smil
snill
men søte deg, kva er det du gjer!
i
uttrykk
Faste uttrykk
det søte livet
(etter italiensk
la dolce vita
) eit liv i fest og luksus
leve det søte livet
;
draumen om det søte livet
Artikkelside
hos
preposisjon
Opphav
trykklett form utvikla av
hus
Tyding og bruk
i heimen eller huset til
;
på ein stad
;
hjå
(1)
Døme
overnatte hos oss
;
heime hos far og mor
;
dei var på besøk hos naboen
i forretning, verksemd, institusjon
eller liknande
Døme
handle hos kjøpmannen
;
dei har vore kunde hos firmaet i ti år
;
ho var i forhøyr hos politiet
;
arbeide hos bakaren
;
gå i lære hos snikkaren
;
få audiens hos paven
;
ha pengar til gode hos nokon
i ei gruppe
;
blant
Døme
hos dei unge er slike haldningar vanlege
;
hos oss et vi pizza på laurdagar
;
ho har stor tillit hos veljarane
som høyrer til, er knytt til, som finst i
eller
på
;
hjå
(4)
Døme
blodsystemet
hos
fiskane
;
språket
hos
Ibsen
;
feilen ligg
hos
meg
ved sida av
;
like ved
;
i lag med
Døme
eg sat hos han da han var sjuk
;
katten liker seg best på fanget hos meg
i hugen til
;
i sinnet til
Døme
ho møtte stor sympati hos dei
;
han innynda seg hos oss
Artikkelside
nydeleg
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
‘behageleg’, påverka av
nyte
Tyding og bruk
velsmakande
;
lekker
(1)
Døme
maten var
nydeleg
;
kakene såg nydelege ut
svært pen
;
vakker, skjønn
Døme
for ein nydeleg unge
;
vêret var nydeleg
;
eit nydeleg landskap
veldig bra
;
framifrå
(1)
Døme
ein
nydeleg
prestasjon
;
skåringa hans var nydeleg
brukt ironisk for å uttrykkje skepsis eller mild kritikk
Døme
du er meg ein
nydeleg
ein
;
for eit nydeleg vêr!
Artikkelside
år
3
III
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
ár
Tyding og bruk
tidsrom som om lag svarer til krinsløpet til jorda rundt sola, tidsrom på 365 dagar (i skotår 366 dagar), rekna frå nyttår til nyttår
;
kalenderår
Døme
året er inndelt i tolv månader
;
i byrjinga av året
;
vente til neste år
;
i året 2024
;
tene 700 000 i året
;
modellen er ny av året
;
produksjonen har synt ei auke dette året
tidsrom på tolv månader (brukt som mål for tid og alder)
Døme
ho er 20 år gammal
;
han vart verande der eit heilt år
;
det er to år til ho skal gå av
;
det er mange år sidan vi såg kvarandre
;
eit par års tid
;
gjennom åra
;
i unge år
;
ein blir eldre for kvart år som går
år
(
3
III
, 1)
med omsyn til avling, verksemd eller visse naturfenomen
Døme
eit godt år for jordbruket
som ettrledd i ord som
bærår
kronår
lemenår
tørrår
tid innanfor eit tidsrom på tolv månader da ei viss verksemd er i gang
;
jamfør
skuleår
(1)
Faste uttrykk
dra på åra
eldast
fylle år
ha fødselsdag
førre året
året som var
;
i fjor
;
forkorta
f.å.
ein liten nedgang samanlikna med førre året
i år
dette kalenderåret
han blir sju år i år
med åra
etter som åra går
;
med alderen
bli klokere med åra
;
ein blir ikkje yngre med åra
oppe i åra
forholdsvis gammal
til års
oppe i årene
;
eldre, gammal
han er noko til års
;
ein noko til års komen mann
til neste år
allereie til års kan de skje
år etter år
i mange år
;
i årevis
år og dag
lang tid
det er år og dag sidan eg såg han
år om anna
eit og anna år
år ut og år inn
i mange år
året rundt
heile året
Artikkelside
veng
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
vængr
,
jamfør
ving
;
i
tyding
‘flyveng’ frå
engelsk
Tyding og bruk
flygelem
hos fuglar og insekt
Døme
fuglen flaksa med vengene
noko som liknar ein veng (1)
Døme
vengene på eit fly
;
vengene på ei kvern, ein propell, ei vifte
i
botanikk
: hinneliknande sveveorgan på frukt, frø
vengene på frukta av lønn
fløy
, sidebygg
Døme
stå på vengen på kommandobrua
kahytt
akterut på fartøy
Faste uttrykk
klippe vengene på
kue, hemje
systemet klipper vengene på dei unge talenta
kome seg på vengene
lette
(
3
III
, 4)
, flyge
ta under vengene
syne omsorg for nokon
;
beskytte
den foreldrelause ungen vart teken under vengene til ei einsleg tante
Artikkelside
umogeleg
,
umogleg
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
ikkje mogleg
;
ugjerleg
,
utenkjeleg
Døme
ei
umogeleg
oppgåve
;
det er (plent)
umogeleg
å kome over her
;
det er ikkje
umogeleg
–
det kan godt tenkjast
;
krevje det
umogelege
av ein
som
adverb
:
det kan
umogeleg
vere rett
svært vanskeleg
;
vrien
,
vrang
;
vonlaus
;
lite brukande
Døme
bilen er så
umogeleg
i dag
;
umogeleg
føre
om folk:
vere (heilt)
umogeleg
å samarbeide med
;
ein
umogeleg
unge
Faste uttrykk
?
ikkje mogleg (ut frå naturlovene)
gjere seg umogleg
arbeide
eller
gå fram slik at ein ikkje kan brukast
gjere seg umogleg som statsministerkandidat
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 20
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100