Avansert søk

15 treff

Nynorskordboka 15 oppslagsord

undergruppe

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

gruppe innanfor ei større gruppe;
Døme
  • sjukdomen kan delast opp i tre undergrupper

underkultur

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. kultur (3) som er er ei undergruppe i ein meir utbreidd kultur, der medlemene deler interesser, verdier, stil og liknande;
    Døme
    • ein underkultur der ein kan kjenne seg heime saman med likesinna
  2. ein eller fleire vekstar som blir dyrka samen med til dømes korn, mellom anna for å halde nede ugras
    Døme
    • ei kornmark med kvitkløver som underkultur

subkultur

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kultur (3) som er er ei undergruppe i ein meir utbreidd kultur, der medlemene deler interesser, verdiar, stil og liknande;
jamfør motkultur
Døme
  • ulike subkulturar;
  • ein subkultur som går på tvers av normene i samfunnet;
  • subkulturen til raggarane

possessiv 1

substantiv inkjekjønn

Uttale

påsˊsesiv

Opphav

av possessiv (2

Tyding og bruk

i grammatikk: ord som uttrykkjer eigedomsforhold;
undergruppe av determinativ (1;
Døme
  • i frasen ‘boka mi’ er ‘mi’ eit possessiv som står til ‘boka’

grein 2

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt grein; samanheng med grine

Tyding og bruk

  1. del av eit tre som veks ut frå stamma;
    grov kvist
    Døme
    • bjørka har svære greiner
  2. noko som liknar på ei grein (2, 1);
    noko som greinar seg ut
    Døme
    • greinene på hornet;
    • ei grein av elva
  3. ei av fleire nedstigande linjer i ei slekt;
    jamfør slektsgrein
    Døme
    • den greina som bur i grannebygda
  4. undergruppe eller område innanfor vitskap, sport, språk eller liknande
    Døme
    • ei grein av kunsten

Faste uttrykk

  • på den grøne greina
    i ein god økonomisk situasjon
  • sage av den greina ein sit på
    sjølv valde at det går gale med ein

familie

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk; frå latin familia ‘familie, hushald’

Tyding og bruk

  1. gruppe med foreldre og barn som ofte er ein husstand
    Døme
    • ein familie på fem;
    • familien Andersen;
    • til Liv og Knut Haug med familie;
    • ha stor familie
  2. personar som er knytte saman gjennom slektskap eller ekteskap
    Døme
    • vere av god familie;
    • eg er i familie med henne;
    • berre den nærmaste familien vart beden i bryllaupet
  3. i botanikk eller i zoologi: gruppe av fleire slekter;
    undergruppe av ein orden (4)
  4. etterkomarar etter eitt avlsdyr
  5. i overført tyding: gruppe av ting eller fenomen som høyrer saman
    Døme
    • i dag er psykiatrien eit akta medlem av den medisinske familien;
    • dei presenterte ein ny familie av mobilar

Faste uttrykk

  • stifte familie
    etablere seg i eigen heim med partnar og få barn

varietet

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin, av varius; jamfør varia

Tyding og bruk

  1. i biologi: undergruppe av ei art;
    forkorta var.
  2. i språkvitskap: (geografisk, sosialt eller stilistisk avgrensa) art av språk

mengdeord

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

i grammatikk: ord som viser mengd av eller tal på noko det blir referert til i teksten;
undergruppe av determinativ (1;
Døme
  • i frasen ‘ei fin jakke’ er ‘ei’ eit mengdeord som står til ‘jakke’

dyreart

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

av dyr (1

Tyding og bruk

undergruppe av ei slekt (3)
Døme
  • mammuten er ei utdøydd dyreart

demonstrativ 1

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

i grammatikk: ord som viser til ein bestemt referent i teksten;
undergruppe av determinativ (1;
Døme
  • i frasen ‘den bilen’ er ‘den’ eit demonstrativ som viser til ‘bilen’