Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 9 oppslagsord

trutne 2

trutna

verb

Opphav

av truten

Tyding og bruk

  1. få trote, svelle opp, hovne, verke
    Døme
    • fingeren, byllen har trutna (opp)
  2. om (båt, kar og liknande av) treverk: svelle ut eller bli tett av væte
    Døme
    • den gisne stampen har trutna etter han vart sett i vatn;
    • døra har trutna så, ho går ikkje att

trutne 1

substantiv hankjønn

Opphav

av truten

Tyding og bruk

truten

adjektiv

Opphav

norrønt þrútinn, eigenleg perfektum partisipp; i avlydshøve til I troten

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ein truten finger;
    • vere truten i ansiktet av tannverk
  2. som har trutna, svolle, tetna
    Døme
    • døra er så truten
  3. i overført tyding: oppblåsen, storlåten, svulstig

hovne

hovna

verb

Opphav

av hoven

Tyding og bruk

Døme
  • kneet hovna stygt opp

trotne

trotna

verb

Opphav

av troten (1

Tyding og bruk

  1. Døme
    • foten, juret har trotna (opp)
  2. Døme
    • døra har trotna

svelle

svella

verb

Opphav

norrønt svella

Tyding og bruk

  1. få større omfang;
    Døme
    • gryna svell under koking;
    • bekken svell opp i regnvêr;
    • det er svært kor han svell utlegg på seg
  2. fryse til eit tjukt islag
  3. lage seg svoll (1);
    hovne opp
    Døme
    • fingeren svall
    • losne av betennelse
      • flisa svall ut av fingeren

stalme 2

stalma

verb

Opphav

av stalme (1

Tyding og bruk

bli utspent, trutne av mjølk som strøymer til
Døme
  • juret stalma

posne

posna

verb

Opphav

av posen

Tyding og bruk

trutne, svelle ut

bolne

bolna

verb

Opphav

samanheng med bolen

Tyding og bruk

hovne, trutne (opp)
Døme
  • bolne ut