Avansert søk

1783 treff

Nynorskordboka 1783 oppslagsord

to 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt f

Tyding og bruk

grasflekk mellom steinar eller kjørr;
lita grasvaksen hylle i berg

to 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt

Tyding og bruk

  1. Døme
    • det er godt to i kleda
  2. i overført tyding: eigenskap, natur, gjevnad
    Døme
    • ho har godt to i seg

to 3

determinativ kvantor

Opphav

norrønt tvá, akkusativ til tveir

Tyding og bruk

  1. grunntalet 2
    Døme
    • ho lét seg ikkje be to gonger;
    • sikkert som at to og to er fire
  2. skulekarakteren 2
    Døme
    • han fekk 2 i norsk

Faste uttrykk

  • leggje saman to og to
    trekkje ei enkel slutning
  • på ein, to, tre
    svært raskt;
    på ein augeblink
    • vere ferdig på ein, to, tre;
    • huset vart ikkje bygt på ein, to, tre
  • på to
    på bakbeina
    • bjørnen reiste seg på to
  • to–tre
    1. to til tre
      • festivalen varer i to–tre dagar;
      • suppa inneheld to–tre desiliter fløyte
    2. nokre få
      • feberen gav seg etter ein to–tre dagar;
      • ho drakk ein to–tre supar før ho svarte
  • vere to om
    vere to partar
    • dei var to om å ta avgjerda

pest

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

av latin pestis

Tyding og bruk

  1. smittsam sjukdom med høg dødsprosent
  2. stor plage;
    Døme
    • narkotikabruken er ei pest for samfunnet

Faste uttrykk

  • ei pest og ei plage
    svært plagsam
    • alt ugraset er ei pest og ei plage
  • sky/hate som pesten
    gjere alt for å unngå;
    mislike sterkt
    • ho tek utfordringar andre ville skydd som pesten;
    • han hatar dei som pesten
  • velje mellom pest og kolera
    velje mellom to vonde

dei 2

pronomen

Opphav

av dei (2

Tyding og bruk

  1. 3. person, fleirtal av han, ho (2, det (1
    Døme
    • dei er heime begge to;
    • såg du dei?
    • Liv, Knut og barna deira;
    • boka er deira
  2. ubunde pronomen: ein (1, 1), folk
    Døme
    • dei seier så mangt

de 1, dokker

pronomen

Uttale

de eller  di

Opphav

norrønt þér, ér og þit, it ‘de (to)’, dativ og akkusativ þykkr, ykkr ‘dykk to’, genitiv ykkar ‘dykkar to’

Tyding og bruk

  1. 2. person fleirtal, brukt som fleirtal av du i vanleg tiltale til fleire
    Døme
    • har de fått med dykk alle tinga dykkar?
    • kjære dykk!
    • no må de gje dykk!
  2. i høfleg tiltale til ein eller fleire (skrive med stor førebokstav):
    Døme
    • greier De Dykk sjølv (til ein) el. sjølv(e) (til fleire)?

straum

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt straumr

Tyding og bruk

  1. sterk og jamn rørsle i væske eller gass
    Døme
    • det er sterk straum i elva
  2. væske eller gass som strøymer
    Døme
    • ein straum av lava kom frå fjellet
  3. stad der vatn eller sjø strøymer
    Døme
    • straumen ovanfor sundet;
    • fisken står i straumen
  4. jamn og rikeleg mengd;
    Døme
    • ein straum av bilar;
    • få ein straum av klager;
    • ein straum av ord;
    • ein straum av folk
  5. elektrisitet (1) (som følgjer leidningsnettet ut til forbrukarar)
    Døme
    • elektrisk straum;
    • ha innlagd straum på hytta;
    • spare på straumen;
    • straumen var borte i to timar

Faste uttrykk

  • følgje straumen
    følgje rådande oppfatning
  • gå mot straumen
    gå mot rådande oppfatning
  • i strie straumar
    i stor mengd
    • ølet flaut i strie straumar;
    • det kom folk i strie straumar
  • kjerringa mot straumen
    vrang og eigensindig person

stoffrull

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Døme
  • klippe to meter tøy frå stoffrullen

veksle

veksla

verb

Opphav

frå tysk, jamfør norrønt víxla ‘byte’; sjå veksel

Tyding og bruk

  1. byte (3, 2) pengesetlar, mynt eller verdipapir med ein bestemt verdi til setlar, mynt eller verdipapir med ein annan pålydande, men same samla verdi, til dømes frå setlar til mynt;
    byte (3, 2) ein pengesum i ein valuta (1) til same verdi i ein annan valuta
    Døme
    • veksle ein tiar i to femmarar;
    • veksle inn punda i norske pengar
  2. gjensidig gjere same handling;
    gje eller yte kvarandre noko gjensidig;
    Døme
    • dei veksla blikk;
    • ho vekslar alltid eit par ord med personalet;
    • det vart veksla skot
  3. skifte (2, 1) eller byte (3, 2) mellom to eller fleire aktivitetar, tilstandar, gjenstandar og liknande
    Døme
    • sol veksla med regn;
    • veksle mellom teori og praksis;
    • det veksla mellom smil og tårer
  4. i idrett: skifte frå ein utøvar til ein annan i ein stafett (2);
    avløyse kvarandre
  5. i skeiseløp: skifte bane under eit løp, frå indre til ytre eller omvendt

Faste uttrykk

  • veksle på/om
    stadig byte på
    • dei veksla på å vere den beste i klassa;
    • dei vekslar om å ha ordet

vekselsong

substantiv hankjønn

Opphav

av veksle

Tyding og bruk

song som vekslar mellom føresongar og kor;
song som vekslar mellom to kor eller røyster