Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
1783 treff
Nynorskordboka
1783
oppslagsord
to
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
tó
f
Tyding og bruk
grasflekk mellom steinar
eller
kjørr
;
lita grasvaksen hylle i berg
Artikkelside
to
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
tó
Tyding og bruk
emne
(
1
I)
,
stoff
Døme
det er godt to i kleda
i
overført tyding
:
eigenskap
,
natur
,
gjevnad
Døme
ho har godt to i seg
Artikkelside
to
3
III
determinativ
kvantor
Vis bøying
Opphav
norrønt
tvá
,
akkusativ
til
tveir
Tyding og bruk
grunntalet 2
Døme
ho lét seg ikkje be to gonger
;
sikkert som at to og to er fire
skulekarakteren 2
Døme
han fekk 2 i norsk
Faste uttrykk
leggje saman to og to
trekkje ei enkel slutning
på ein, to, tre
svært raskt
;
på ein augeblink
vere ferdig på ein, to, tre
;
huset vart ikkje bygt på ein, to, tre
på to
på bakbeina
bjørnen reiste seg på to
to–tre
to til tre
festivalen varer i to–tre dagar
;
suppa inneheld to–tre desiliter fløyte
nokre få
feberen gav seg etter ein to–tre dagar
;
ho drakk ein to–tre supar før ho svarte
vere to om
vere to partar
dei var to om å ta avgjerda
Artikkelside
pest
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
latin
pestis
Tyding og bruk
smittsam sjukdom med høg dødsprosent
som etterledd i ord som
byllepest
harepest
lungepest
stor plage
;
ulykke
(2)
Døme
narkotikabruken er ei pest for samfunnet
Faste uttrykk
ei pest og ei plage
svært plagsam
alt ugraset er ei pest og ei plage
sky/hate som pesten
gjere alt for å unngå
;
mislike sterkt
ho tek utfordringar andre ville skydd som pesten
;
han hatar dei som pesten
velje mellom pest og kolera
velje mellom to vonde
Artikkelside
dei
2
II
pronomen
Vis bøying
Opphav
av
dei
(
2
II)
Tyding og bruk
3.
person
,
fleirtal
av
han
,
ho
(
2
II)
,
det
(
1
I)
Døme
dei er heime begge to
;
såg du dei?
Liv, Knut og barna deira
;
boka er deira
ubunde
pronomen
:
ein
(
1
I
, 1)
,
folk
Døme
dei seier så mangt
Artikkelside
de
1
I
,
dokker
pronomen
Vis bøying
Uttale
de
eller
di
Opphav
norrønt
þér, ér
og
þit, it
‘de (to)’, dativ og akkusativ
þykkr, ykkr
‘dykk to’,
genitiv
ykkar
‘dykkar to’
Tyding og bruk
2.
person
fleirtal
, brukt som
fleirtal
av
du
i vanleg tiltale til fleire
Døme
har de fått med dykk alle tinga dykkar?
kjære dykk!
no må de gje dykk!
i høfleg tiltale til ein
eller
fleire (skrive med stor førebokstav):
Døme
greier De Dykk sjølv
(til ein) el.
sjølv(e
) (til fleire)?
Artikkelside
straum
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
straumr
Tyding og bruk
sterk og jamn rørsle i væske
eller
gass
Døme
det er sterk
straum
i elva
som etterledd i ord som
havstraum
kvervelstraum
luftstraum
malstraum
væske eller gass som strøymer
Døme
ein
straum
av lava kom frå fjellet
stad der vatn
eller
sjø strøymer
Døme
straumen ovanfor sundet
;
fisken står i
straumen
jamn og rikeleg mengd
;
flaum
(2)
,
vell
(2)
Døme
ein
straum
av bilar
;
få ein
straum
av klager
;
ein
straum
av ord
;
ein
straum
av folk
elektrisitet
(1)
(som følgjer leidningsnettet ut til forbrukarar)
Døme
elektrisk
straum
;
ha innlagd
straum
på hytta
;
spare på
straumen
;
straumen
var borte i to timar
som etterledd i ord som
induksjonsstraum
likestraum
sterkstraum
svakstraum
vekselstraum
Faste uttrykk
følgje straumen
følgje rådande oppfatning
gå mot straumen
gå mot rådande oppfatning
i strie straumar
i stor mengd
ølet flaut i strie
straumar
;
det kom folk i strie straumar
kjerringa mot straumen
vrang og eigensindig person
Artikkelside
stoffrull
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
rull
(2)
av
tøy
(
2
II
, 1)
;
tøyrull
Døme
klippe to meter tøy frå stoffrullen
Artikkelside
veksle
veksla
verb
Vis bøying
Opphav
frå
tysk
,
jamfør
norrønt
víxla
‘byte’
;
sjå
veksel
Tyding og bruk
byte
(
3
III
, 2)
pengesetlar, mynt eller verdipapir med ein bestemt verdi til setlar, mynt eller verdipapir med ein annan pålydande, men same samla verdi,
til dømes
frå setlar til mynt
;
byte
(
3
III
, 2)
ein pengesum i ein
valuta
(1)
til same verdi i ein annan valuta
Døme
veksle ein tiar i to femmarar
;
veksle inn punda i norske pengar
gjensidig gjere same handling
;
gje eller yte kvarandre noko gjensidig
;
utveksle
Døme
dei veksla blikk
;
ho vekslar alltid eit par ord med personalet
;
det vart veksla skot
skifte
(
2
II
, 1)
eller
byte
(
3
III
, 2)
mellom to eller fleire aktivitetar, tilstandar, gjenstandar
og liknande
Døme
sol veksla med regn
;
veksle mellom teori og praksis
;
det veksla mellom smil og tårer
i idrett: skifte frå ein utøvar til ein annan i ein
stafett
(2)
;
avløyse kvarandre
i skeiseløp: skifte bane under eit løp, frå indre til ytre eller omvendt
Faste uttrykk
veksle på/om
stadig byte på
dei veksla på å vere den beste i klassa
;
dei vekslar om å ha ordet
Artikkelside
vekselsong
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
veksle
Tyding og bruk
song som vekslar mellom
føresongar
og kor
;
song som vekslar mellom to kor eller røyster
Artikkelside
1
2
3
…
179
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
179
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100