Avansert søk

1745 treff

Nynorskordboka 1745 oppslagsord

to 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt f

Tyding og bruk

grasflekk mellom steinar eller kjørr;
lita grasvaksen hylle i berg

to 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt

Tyding og bruk

  1. Døme
    • det er godt to i kleda
  2. i overført tyding: eigenskap, natur, gjevnad
    Døme
    • ho har godt to i seg

to 3

determinativ kvantor

Opphav

norrønt tvá, akkusativ til tveir

Tyding og bruk

  1. grunntalet 2
    Døme
    • ho lét seg ikkje be to gonger;
    • sikkert som at to og to er fire
  2. skulekarakteren 2
    Døme
    • han fekk 2 i norsk

Faste uttrykk

  • leggje saman to og to
    trekkje ei enkel slutning
  • på ein, to, tre
    svært raskt;
    på ein augeblink
    • vere ferdig på ein, to, tre;
    • huset vart ikkje bygt på ein, to, tre
  • på to
    på bakbeina
    • bjørnen reiste seg på to
  • to–tre
    • to til tre
      • festivalen varer i to–tre dagar;
      • suppa inneheld to–tre desiliter fløyte
    • nokre få
      • feberen gav seg etter ein to–tre dagar;
      • ho drakk ein to–tre supar før ho svarte
  • vere to om
    vere to partar
    • dei var to om å ta avgjerda

totalbeløp

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

samla beløp
Døme
  • totalbeløpet var over to millionar kroner

snitt 2

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

lite glas øl (25 cl)
Døme
  • bestille to snitt pils

termometer

substantiv inkjekjønn

Opphav

av termo- og -meter

Tyding og bruk

instrument til måling av temperatur;
Døme
  • termometeret viste to plussgrader

testamentvitne, testamentsvitne

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

kvart av to vitne (1, 3) som er til stades når nokon set opp eit testament (1, 1)

rettleiar

substantiv hankjønn

Opphav

av rett (3

Tyding og bruk

  1. person som informerer og gjev råd;
    person som rettleier
    Døme
    • fagleg rettleiar;
    • ein rettleiar for nytilsette
  2. skriftleg materiale med informasjon, retningslinjer og liknande;
  3. i utdanning: person som har ansvar for den faglege utviklinga til ein student
    Døme
    • på doktorgrada har ein minst to rettleiarar;
    • ho var rettleiaren min på masteroppgåva

varm

adjektiv

Opphav

norrønt varmr

Tyding og bruk

  1. som har høg temperatur;
    som gjev varme;
    Døme
    • varmt og kaldt vatn;
    • rykande varm suppe;
    • omnen var gloande varm;
    • vere sveitt og varm;
    • varmt i vêret;
    • reise til varmare strøk;
    • det er to grader vamare enn normalen;
    • måndag blir den varmaste dagen denne veka
    • brukt som substantiv:
      • servere litt varmt til kvelds
  2. som held godt på varmen
    Døme
    • ein varm genser
  3. fersk, ny
    Døme
    • følgje eit varmt spor
  4. om farge: som inneheld nyansar av raudt eller gult og gjev inntrykk av varme
    Døme
    • måle himmelen i varme fargar
  5. prega av sterke kjensler
    Døme
    • bli opphissa og varm
    • brukt som adverb:
      • gå varmt føre seg
  6. hjarteleg, kjenslefylt
    Døme
    • ein varm smil;
    • varme ord;
    • ei varm røyst;
    • arbeide for eit varmare samfunn
    • brukt som adverb:
      • tale varmt for noko

Faste uttrykk

  • bli varm i trøya
    venje seg til forholda
  • gå ei kule varmt
    bli ein oppheita situasjon;
    kome til ein konfrontasjon med høg temperatur
    • når det vart for mykje stress, kunne det gå ei kule varmt
  • gå varm
    bli overoppheita
    • maskinen gjekk varm
  • halde ei sak varm
    halde interessa oppe for ei sak
  • smi medan jernet er varmt
    nytte eit lagleg høve når det byr seg
  • varm om hjartet
    glad, rørt
    • ho blir varm om hjartet når ho tenkjer på hjelpa ho fekk

svart-kvitt

substantiv ubøyeleg

Tyding og bruk

  1. fargeskala frå svart til kvitt
    Døme
    • film i svart-kvitt
  2. i overført tyding: tilstand sett som kontrastar mellom to ytterpunkt
    Døme
    • saka vart framstilt i svart-kvitt