Avansert søk

Nynorskordboka 7 oppslagsord

tjon 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt tjón f, n

Tyding og bruk

skade (1, 1), øydelegging
stakkarsleg eller forargeleg menneske eller dyr;
stakkar (1), tufs (1, 3)
noko som ein skjemmest av;
skam

tjon 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

Tyding og bruk

småarbeid, syssel;

dyrestell

tjone 1

tjona

verb

Opphav

Tyding og bruk

øydeleggje, skade (1, skjemme
drive for hardt;
forrøyne

tjone 2

tjona

verb

Opphav

kanskje samanheng med tjone (

Tyding og bruk

stelle med eller for dyr

utjon

substantiv inkjekjønn

Opphav

Tyding og bruk

ukjure, skarv

tjonete

adjektiv

Opphav

truleg av tjon (

Tyding og bruk

lei (, 2), vrang (4)

tyne 2

tyna

verb

Opphav

norrønt týna; av tjón, jamfør tjon (

Tyding og bruk

gjere ende på;
øydeleggje, utrydde;
drepe
Døme
- tyne ugraset;
- tyne alle tilløp til kritikk;
- bjørnen tynte sauene
fare ille med;
pine, plage;
mobbe
Døme
- dei tynte skulebarna utan å bli stoppa;
- han gjekk lei av å tyne meg
drive til å yte mest mogleg
Døme
- tyne bøndene;
- ho tynte seg sjølv;
- han tyner motoren
kaste bort, sløse
Døme
- tyne bort pengane

Faste uttrykk

tyne ut
1. nytte heilt ut;
  presse ut
  det maksimale ein kan tyne ut av dei tilsette
2. gjere utarma;
  pine ut
  tyne ut distrikta