Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
4 treff
Nynorskordboka
4
oppslagsord
tilje
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
þilja
Tyding og bruk
bord
eller
brett til å trø på i botnen av ein liten båt
Døme
sjøvatnet klukka under tiljene
golvbord
;
(danse)golv
Artikkelside
plikt
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
plicht
‘lite akter-
eller
framdekk’
Tyding og bruk
tilje
(1)
i robåt
rom framme eller bak i ein båt
tofte
Artikkelside
ribbe
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
,
samanheng
med
riv
(
2
II)
og
rev
(
3
III)
Tyding og bruk
brystside av slakt, særleg av gris
;
ribbein
Døme
ribbe med surkål
opphøgd
eller
framståande kant, rand, stripe eller åre
Døme
ribbe på eit blad
;
ein genser med ribber
;
ribbene i ein kjølegrill
kvar av fleire parallelle lister
eller
stenger
;
spildre
(
1
I)
,
sprosse
Døme
henge i øvste ribba i ribbeveggen
fjellkam,
åsrygg
spant
eller
tilje i båt
Artikkelside
plitt
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
same opphav som
plikt
(
2
II)
Tyding og bruk
lite, lukka rom framme
eller
bak i båt
(trekanta)
tilje
(1)
i fram-
eller
bakrommet i båt
Artikkelside