Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
2 treff
Nynorskordboka
2
oppslagsord
tidsadverb
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
tid
(
1
I)
Tyding og bruk
adverb som uttrykkjer tid
Artikkelside
enda
4
IV
,
endå
adverb
Opphav
norrønt
en þá
og
en þó
Tyding og bruk
brukt som tidsadverb:
framleis
;
enno
Døme
han var
enda
ung
;
dei var
enda
ikkje gifte
;
ho bur heime hos foreldra
enda
i tillegg til det som er nemnt eller er vanleg
;
ytterlegare
Døme
enda
ein gong
;
det kjem
enda
fem
;
du og eg og fleire
enda
;
eg må ha
enda
nokre spikrar
brukt framfor
komparativ
(
1
I)
for å uttrykkje høgare grad
Døme
enda
større
;
enda fleire
;
enda sterkare
;
enda meir overraskande
;
maten smakte enda betre enn venta
;
dit og lenger
enda
likevel
,
trass alt
Døme
ho var gammal, men enda frisk og verksam
;
enda
kan det skje sjølv om ein passar seg
sanneleg
Døme
det var da
enda
godt det ikkje regna
;
han har da
enda
pengar nok
brukt i uttrykk for ynske som ikkje kan bli oppfylt
;
berre
(
4
IV
, 3)
Døme
hadde det
enda
vore grunn til det
endatil
,
jamvel
Døme
det var
enda
ein søndag
enn
(
3
III
, 3)
Døme
kor vi
enda
slit, går det dårleg
;
om det
enda
er ille, kunne det ha vore verre
Artikkelside