Avansert søk

7 treff

Nynorskordboka 7 oppslagsord

svoren

adjektiv

Opphav

av sverje

Tyding og bruk

svært klar og tydeleg;
ope uttalt (tilhengjar eller motstandar av noko eller nokon);
Døme
  • han var ein svoren motstandar av nazismen

sverje

sverja

verb
kløyvd infinitiv: sverja

Opphav

norrønt sverja

Tyding og bruk

  1. gjere eid (1, 1);
    stadfeste noko med eid
    Døme
    • sverje med handa på Bibelen;
    • ho svor på at det var sant
  2. nytte eidar;
    Døme
    • banne og sverje;
    • han svor på at han skulle hemne seg

Faste uttrykk

  • sverje til
    vere sterk tilhengjar av;
    halde seg til
    • dei sver til ullklede

svor, svord

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt svǫrðr

Tyding og bruk

hud på svinekjøt;
jamfør fleskesvor
Døme
  • svoren på ribba vart sprø og god

erklært

adjektiv

Tyding og bruk

svært klar og tydeleg;
ope uttalt;
Døme
  • ein erklært motstandar av krigen

sorenskrivar

substantiv hankjønn

Opphav

opphavleg ‘(eid)svoren skrivar’

Tyding og bruk

  1. frå 2002: leiar av tingrett
  2. før 2002: domar (1) i heradsrett

ateist

substantiv hankjønn

Uttale

ateisˊt

Tyding og bruk

tilhengar av ateisme
Døme
  • ein svoren ateist

darwinist

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

tilhengjar av darwinismen
Døme
  • vere svoren darwinist