Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
6 treff

Nynorskordboka 6 oppslagsord

svoger

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk; samanheng med sviger-

Tyding og bruk

  1. bror til ektemaken;
  2. ektemann til ei syster eller ein bror
  3. mann som er gift med sysken til ektemaken
Artikkelside

onkel

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; frå latin avunculus ‘morbror’

Tyding og bruk

  1. bror eller svoger til far eller mor;
    farbror, morbror
    Døme
    • mor har to brør og far tre, og dei er onklane mine;
    • onkel Pål er gift med farsystera mi
  2. (eldre) mannleg slektning;
    mann som underheld eller leier leik med barn
    Døme
    • ein populær onkel i barnetimen
  3. brukt som nemning for politi
    Døme
    • onkel politi

Faste uttrykk

  • rik onkel
    person, bedrift eller liknande som bidreg til å styrkje økonomien
    • fotballaget treng ein rik onkel
Artikkelside

tilkomande, tilkommande

adjektiv

Tyding og bruk

  1. om person som skal bli familiemedlem: framtidig
    Døme
    • min tilkomande mann;
    • hans tilkomande svoger
  2. brukt som substantiv: framtidig ektefelle
    Døme
    • ho møtte sin tilkomande på eit møte
Artikkelside

verbror

substantiv hankjønn

Opphav

av ver-

Tyding og bruk

Artikkelside

svigerbror

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Artikkelside

måg

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt mágr

Tyding og bruk

Artikkelside