Avansert søk

272 treff

Nynorskordboka 272 oppslagsord

svensk 1

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av svensk (2

Tyding og bruk

språk i den austnordiske språkgruppa hovudsakleg brukt i Sverige og Finland
Døme
  • svensken hans er lytelaus
  • brukt i nøytum:
    • snakke eit godt svensk

svensk 2

adjektiv

Opphav

norrønt svenskr; av svear

Tyding og bruk

som gjeld Sverige og svenskar
Døme
  • ein svensk kollega

sparkstytting

substantiv hankjønn

Opphav

etter svensk; etterleddet same opphav som stytting (2

Tyding og bruk

kjelkeliknande framkomstmiddel som har sete, styre og to lange stålmeiar, og som ein driv fram med å sparke frå med eine foten mot bakken medan den andre kviler på eine meien;

spane 1

spana

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

frå svensk; samanheng med spane (2

Tyding og bruk

vere på utkik (på ein offentleg stad);
Døme
  • politiet spanar i narkotikamiljøet

sjølvklar, sjølvklår

adjektiv

Opphav

etter svensk självklar

Tyding og bruk

semmer

adjektiv

Opphav

jamfør svensk sämre komparativ

Tyding og bruk

dårleg, skral
Døme
  • semmer kvalitet

tankesmie

substantiv hokjønn

Opphav

frå svensk tankesmedja

Tyding og bruk

gruppe eller organisasjon som gjev innspel eller tilrådingar om politiske eller samfunnsmessige spørsmål
Døme
  • tankesmia publiserte nyleg ein rapport om likestilling i arbeidslivet;
  • den liberale tankesmia arrangerte eit frukostmøte om skatt

svorsk 1

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Tyding og bruk

språk (særleg talemål) som er ei blanding av norsk og svensk
Døme
  • dei forstod svorsken min
  • brukt i nøytrum:
    • ho snakkar eit slags svorsk

skugge 3

skugga

verb

Opphav

frå svensk

Faste uttrykk

  • skugge bana
    trekkje seg bort
    • dei har skugga bana i kontroversielle saker
  • skugge unna
    unndra seg;
    vegre seg
    • han var ikkje den som skugga unna ein kamp

koll 2

substantiv ubøyeleg

Opphav

frå svensk

Faste uttrykk

  • ha koll på
    ha kontroll på
    • dei hadde ikkje koll på økonomien