Avansert søk

29 treff

Nynorskordboka 29 oppslagsord

svelle

svella

verb

Opphav

norrønt svella

Tyding og bruk

  1. få større omfang (på grunn av tilført væske);
    vide seg ut;
    Døme
    • gryna svell under koking
  2. fryse til eit tjukt islag
  3. lage seg svoll (1);
    hovne opp
    Døme
    • fingeren svall
  4. losne av betennelse
    Døme
    • flisa svall ut av fingeren

Faste uttrykk

  • svelle opp
    1. bli større
      • grauten svall opp i gryta;
      • bekken svell opp i regnvêr
    2. auke (mykje)
      • administrasjonen har svolle opp
  • svelle ut
    vide seg ut
    • veden svall ut;
    • storbyane i Asia svell ut

esje 3

esja

verb
kløyvd infinitiv: esja

Opphav

av ase (1

Tyding og bruk

ese

esa

verb

Opphav

samanheng med ase (1; gjære (1 og jest

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ølet eser;
    • mjølka eser;
    • deigen eser
  2. i overført tyding: svelle opp, bli større
    Døme
    • eit problem som stadig eser i storleik og omfang
  3. vere i rørsle eller uro;
    Døme
    • det eser i folket

Faste uttrykk

  • ese opp
    bli større, fyldigare eller tjukkare;
    vekse (1)
    • musklane i armane este opp under T-skjorta
  • ese seg opp
    bruse opp i sinne
  • ese ut
    bli større, fyldigare eller tjukkare;
    vekse (1)
    • administrasjonen har est ut;
    • stjerna vil ese ut til 100 gonger dagens storleik, før ho sloknar

ase 1

asa

verb
kløyvd infinitiv: asa

Opphav

samanheng med jest

Tyding og bruk

bruse opp, gjære;
ese, svelle (opp, ut);
Døme
  • deigen stod og os i bakstetrauet

trutne

trutna

verb

Opphav

norrønt þrútna; av truten

Tyding og bruk

  1. svelle opp;
    hovne
    Døme
    • føtene har trutna
  2. om treverk: svelle ut eller bli tett av væte
    Døme
    • den gisne stampen har trutna etter han vart sett i vatn;
    • døra har trutna så ho går ikkje att

svulst

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk; samanheng med svelle

Tyding og bruk

kul eller knute i eit organ som kjem av unormal celledeling;
Døme
  • ein vondarta svulst;
  • svulsten viste seg heldigvis å vere godarta;
  • pasienten har fleire svulstar på lungene

svulme

svulma

verb

Opphav

dansk; av svollen

Tyding og bruk

  1. bli fyldigare eller større (ved utviding innanfrå);
    Døme
    • blodårene svulma under huda;
    • knoppane på busken svulmar;
    • byråkraktiet har svulma opp
    • brukt som adjektiv:
      • svulmande musklar
  2. vere sprekkeferdig
    Døme
    • morshjartet svulma av glede

svolne, svulne

svolna, svulna

verb

Opphav

av svollen

Tyding og bruk

svelle opp;
hovne opp

svollen, svullen

adjektiv

Opphav

norrønt sollinn; av svelle

Tyding og bruk

som har hovna eller trotna opp;
Døme
  • fingeren er svollen

knyte 2

knyta

verb

Opphav

norrønt knýta

Tyding og bruk

  1. lage ein knute;
    binde saman;
    feste med knute
    Døme
    • knyte ein knute på tauet;
    • knyte slipset;
    • knyte endane saman;
    • mora knyter lissene for sonen sin;
    • han knytte i hop posen og kasta han i bosspannet
  2. i overført tyding: setje eller vere i samband med;
    assosiere
    Døme
    • ho er knytt til helsetenesta;
    • det knyter seg mange minne til dette
  3. i overført tyding: feste til nokon med kjensler
    Døme
    • ho var sterkt knytt til far sin

Faste uttrykk

  • knyte handa
    dra fingertuppane hardt mot handloven så handa blir forma som ein ball
  • knyte neven
    dra fingertuppane hardt mot handloven så handa blir forma som ein ball, ofte som uttrykk for sinne;
    jamfør knyttneve
  • knyte opp
    løyse (ein knute)
    • knyte opp forklebanda
  • knyte opp mot
    lage samband med
    • politidistriktet skal knytast opp mot eit hovudkvarter i Bergen
  • knyte seg
    1. dra seg saman;
      klemme
      • det knyter seg for bringa
    2. om blomsterbotn: svelle opp til kart
      • epla knyter seg