Avansert søk

10 treff

Nynorskordboka 10 oppslagsord

svell

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt svell; jamfør svelle

Tyding og bruk

islag på mark;
Døme
  • gli på svellet

svelle

svella

verb

Opphav

norrønt svella

Tyding og bruk

  1. få større omfang (på grunn av tilført væske);
    vide seg ut;
    Døme
    • gryna svell under koking
  2. fryse til eit tjukt islag
  3. lage seg svoll (1);
    hovne opp
    Døme
    • fingeren svall
  4. losne av betennelse
    Døme
    • flisa svall ut av fingeren

Faste uttrykk

  • svelle opp
    • bli større
      • grauten svall opp i gryta;
      • bekken svell opp i regnvêr
    • auke (mykje)
      • administrasjonen har svolle opp
  • svelle ut
    vide seg ut
    • veden svall ut;
    • storbyane i Asia svell ut

svelle ut

Tyding og bruk

vide seg ut;
Sjå: svelle
Døme
  • veden svall ut;
  • storbyane i Asia svell ut

svelle opp

Tyding og bruk

Sjå: svelle
  1. bli større
    Døme
    • grauten svall opp i gryta;
    • bekken svell opp i regnvêr
  2. auke (mykje)
    Døme
    • administrasjonen har svolle opp

knutekål

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

varietet av dyrka kål der stengeltoppen svell opp til ein knoll;
Brassica oleracea var. gongylodes

jøkul

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt jǫkull, diminutiv av jaki ‘isstykke’

Tyding og bruk

svollete, svullete

adjektiv

Tyding og bruk

  1. full av svullar
  2. dekt av svell

svoll, svull

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt svell n, sullr m

Tyding og bruk

  1. trote med våg i
    Døme
    • få ein svoll i baken, på fingeren

puffe 2

puffa

verb

Opphav

av engelsk puff ‘blåse opp’

Tyding og bruk

  1. fylle med luft;
    gjere meir fluffy
    Døme
    • puffe opp putene i sofaen
  2. behandle næringsmiddel slik at det svell
    • brukt som adjektiv:
      • puffa ris

svellkule

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

oppkuva svell, særleg der marka hallar