Avansert søk

Nynorskordboka 1 oppslagsord

supplere

supplera

verb

Opphav

frå latin ‘fylle opp’

Tyding og bruk

gjere meir fullstendig;

Døme

supplere boksamlinga;
dei to supplerer kvarandre;
komiteen kan supplere seg sjølv

brukt som adjektiv:
- gje nokre supplerande opplysningar