Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
4 treff

Nynorskordboka 4 oppslagsord

stoisk

adjektiv

Uttale

stoˊ-isk

Opphav

gjennom latin; frå gresk, av stoa ‘søylehall’ (der stoiske filosofar underviste)

Tyding og bruk

  1. som gjeld stoikarane eller stoisismen
  2. som viser uforstyrra sinnsro og sjølvtøyming;
    som er roleg og fast
    Døme
    • ein stoisk person

Faste uttrykk

  • stoisk ro
    urokkeleg ro
    • han tek motgangen med stoisk ro
Artikkelside

stoisk ro

Tyding og bruk

urokkeleg ro;
Sjå: stoisk
Døme
  • han tek motgangen med stoisk ro
Artikkelside

stoikar

substantiv hankjønn

Uttale

sto´ikar

Opphav

jamfør stoisk

Tyding og bruk

  1. tilhengjar av stoisisme (1)
  2. roleg og urikkeleg person
Artikkelside

adiaforon

substantiv inkjekjønn

Uttale

adiaˊforon

Opphav

av gresk adiaphoros ‘likegyldig’

Tyding og bruk

særleg i fleirtal: handlingar, forhold, ting som blir rekna for korkje moralsk vonde eller gode i stoisk og kristen etikk
Døme
  • sjå på kino og dans som adiafora
Artikkelside