Avansert søk

Nynorskordboka 3 oppslagsord

substantiv hokjønn

substantiv hokjønn

norrønt þoka

samling av små vassdropar som sviv i lufta, som er laga når temperaturen går ned til under doggpunktet, og som gjev dårleg eller inga sikt;
skodde (1
Døme
- tåka ligg tjukk i dalen;
- tåka lettar;
- gå seg vill i tåka
i astronomi: lyst eller mørkt område på himmelen som liknar tåke (1);
jamfør stjernetåke
uklar tilstand
Døme
- alt er berre tåke

bort i/borti tåka
i hytt og vêr;
på måfå
ho svarte bort i tåka;
påstandane er heilt borti tåka

substantiv hankjønn

av gresk galaxias (kyklos) ‘Mjølkevegen’, av gala ‘mjølk’

sjølvstendig system av stjerner, støv og gassar;