Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
40
oppslagsord
sti
2
II
,
stig
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
stígr
;
samanheng
med
stige
(
2
II)
Tyding og bruk
smal (gang)veg
;
råk
(
2
II)
,
tråkk
(
2
II)
gang
sti
;
krøter
sti
;
sykkel
sti
;
det går ein
sti
over fjellet
etter Sal 119,9:
Faste uttrykk
halde stien sin rein
te seg ulasteleg, vere lytelaus
Artikkelside
stig
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
truleg
samanheng
med
stige
(
2
II)
eigenleg
‘tròte’
Tyding og bruk
blemme, kveise i kanten av augeloket
Artikkelside
stige
2
II
stiga
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
stíga
Tyding og bruk
flytte foten, føtene framover (eitt
eller
fleire steg)
;
ta
steg
(1)
Døme
stige varsamt
;
stige av hesten, sykkelen
;
stige i land
;
ver så god, stig inn, på
;
stige opp på talarstolen
;
stige over gjerdet
;
stige til hest
gå (lyfte, røre seg) oppover
;
bli høgare
Døme
vatnet, temperaturen stig
;
vegen stig bratt oppover
;
nivået har stige
;
stige i gradene
;
stige til vêrs
auke
(
2
II)
,
vekse
Døme
bråket, larmen steig og steig
;
prisane stig
;
stige i verdi
i
presens partisipp
:
i stigande grad
–
meir og meir
Faste uttrykk
stige fram
dukke opp, vise seg
Artikkelside
breste
2
II
bresta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
bresta
‘få til å breste’
Tyding og bruk
slitne sund
;
sprekke
(
2
II
, 1)
,
rivne
(
2
II)
Døme
isen brast under dei
;
slepelina mellom bilane brast
bli sprengd av noko som veks fram
Døme
sevja stig og knoppar brest
slå feil
;
svikte
Døme
håpet brast
brukt som
adjektiv
:
med brestande evne til å gjennomføre tiltaka
brått og uoverlagd sleppe laus kjensle, reaksjon
eller liknande
Døme
breste i gråt
;
breste i å le
bli så stort kjenslemessig trykk at ein mistar kontroll
Døme
det brast for henne
om auge: brått miste glansen når døden kjem
Døme
auga hans brast
om røyst: brått slutte å bere
;
bli uklår og skurrande
Døme
røysta brast
om ytring: kome brått, kvast og uoverlagt
Døme
«Du er galen!» brast det ut av han
knake
(1)
,
smelle
(
2
II
, 2)
Døme
det brest og knett i veggene
om mjølk: skilje seg i ostestoff og myse
;
oste seg
Faste uttrykk
det får bere eller breste
det får gå som det går
Artikkelside
oppi
preposisjon
Tyding og bruk
i den øvre delen
;
oppe i
Døme
bu oppi dalen
brukt for å uttrykkje retning opp i noko
Døme
set deg oppi kjerra
;
få noko oppi handa
brukt som adverb: om rørsle opp i noko
Døme
her er båten, stig oppi!
brukt for å uttrykkje overgang
;
til
(
3
III
, 3)
Døme
kremen vart oppi smør
Faste uttrykk
midt oppi det
i sentrum av ei hending
;
med direkte erfaring
det var interessant å høyre versjonen til nokon som står midt oppi det
Artikkelside
progressiv skatt
Tyding og bruk
det at skatteprosenten stig med inntekta
;
jamfør
progresjon
(2)
;
Sjå:
progressiv
Artikkelside
progressiv
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
fransk
;
av
latin
progressus
‘framsteg’
Tyding og bruk
framstegsvenleg, reformvenleg
;
radikal
(
2
II)
;
motsett
reaksjonær
Døme
dei progressive kreftene i samfunnet
;
ei progressiv haldning
som aukar jamt, stendig stigande
Faste uttrykk
progressiv skatt
det at skatteprosenten stig med inntekta
;
jamfør
progresjon
(2)
Artikkelside
overgjær
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
gjær til brygging som verkar ved 25–30 °C og stig opp til overflata
;
til skilnad frå
undergjær
Artikkelside
merkje
,
merke
3
III
merkja, merka
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
merkja
;
av
mark
(
5
V)
Tyding og bruk
setje merke på
Døme
merke
sauer
;
løypa er merkt med raude band
;
merke
opp ein stig
;
merke
av på lista kven som er til stades
som etterledd i ord som
øyremerkje
setje spor etter seg
;
prege
Døme
vere merkt av mange års slit
stemple (som uheiderleg)
;
brennemerkje
(2)
Døme
ein merkt mann
Faste uttrykk
merkje av
gjere synleg eller tydeleg med hjelp av merke
;
markere, peike ut, vise
merkje seg ut
skilje seg ut
merkje
seg ut frå dei andre
merkje seg
innprente seg noko
;
merke seg
merkje ut
peike ut, utheve, skilje ut
Artikkelside
opp
adverb
Opphav
norrønt
upp
Tyding og bruk
frå lågare til høgare stad, grad, steg
eller liknande
;
motsett
ned
(1)
Døme
klatre opp på taket
;
dra opp i åsen
;
kom hit opp
;
lyfte noko opp
;
vatnet steig opp til merket
;
brette opp skjorteermane
;
gå opp til eksamen
;
saka skal opp i retten
brukt som
preposisjon
gå opp bakken
til sitjande eller ståande stilling
Døme
reise seg opp
;
stå opp om morgonen
frå eit punkt under ei overflate og gjennom henne
;
fram i lyset, til syne
Døme
grave opp ein skatt
;
dukke opp
;
leite opp bortkomne ting
;
ugjerninga kom til slutt opp
;
finne opp noko
frå kysten, innover i landet
;
nordover
Døme
reise opp til Finnmark
brukt som
preposisjon
segle opp elva
;
dei er på veg opp dalen
brukt i uttrykk for at noko aukar eller stig
Døme
svelle opp
;
eg har gått opp to kilo
;
prisane gjekk opp
;
varme opp maten
;
lade opp bilen
;
lære opp elevane
;
dobbelt opp
brukt i uttrykk for at noko har retning fram mot noko eller er tett ved det
Døme
gå opp mot scena
;
leggje båten opp mot vinden
;
stå opp med veggen
om tid: fram
Døme
heilt opp til våre dagar
brukt i uttrykk for at noko går frå lukka til open tilstand eller at noko blir oppløyst eller splitta
Døme
late opp døra
;
låse opp
;
få opp auga
;
få opp ein knute
;
løyse opp sukkeret
;
rive opp arket
;
skjere opp steika
brukt i uttrykk for at noko blir samla i ein hop eller kjem i ei viss rekkjefølgje eller ein viss skipnad
Døme
dunge opp
;
setje opp ein rekneskap
;
dei stilte seg opp
;
telje opp varene
;
rope opp
brukt i uttrykk for at ein prosess blir ført heilt til endes
Døme
ete opp maten
;
brenne opp noko
;
vaske opp
;
rydde opp
;
pusse opp
Faste uttrykk
opp og ned
att og fram (på)
gå opp og ned på stovegolvet
;
gå opp og ned hovudgata
frå ein tilstand til ein annan
det går opp og ned på børsen
rett opp og ned
i rak, oppreist stilling
stiv, rådvill
ho sat rett opp og ned og stirte framfor seg
setje seg opp mot
gjere motstand mot
dei set seg opp mot tradisjonen
sjå opp til
setje høgt
;
beundre,
dyrke
(
2
II
, 4)
vere opp til nokon
brukt for å uttrykkje at nokon har rett (og makt) til, eller ansvar for, å avgjere noko
hadde det vore opp til meg, ville vi utsett reisa
;
no var det berre opp til henne
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 4
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100