Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
32 treff
Nynorskordboka
32
oppslagsord
standard
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
engelsk
;
frå
gammalfransk
estandard
‘fane, rettesnor’
Tyding og bruk
(kvalitets)grad,
nivå
Døme
levestandard
;
eit arbeid med høg fagleg standard
;
sosial standard
kvalitet
huset har (ein) høg standard
;
eple av standard I
mønster
,
målestokk
;
normalmål(I),
norm
ha ein viss standard å gå ut frå
kubikkmål for trelast
Døme
1 standard = 4,672 m
3
standardutstyr
Døme
bilbelte er standard i alle personbilar
Artikkelside
standard
2
II
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
normal
(
2
II)
,
vanleg
Døme
standard papirformat
Artikkelside
under
2
II
preposisjon
Opphav
norrønt
undir
,
eigenleg
komparativ
av
,
norrønt
und
‘under’
;
jamfør
undre
(
1
I)
og
undst
Tyding og bruk
i samanlikning: på eit lågare nivå enn
;
lågare enn
;
mindre enn
Døme
temperatur under null
;
20 m under vassflata
;
ho er under 20 år
;
ho bur to etasjar under meg
;
vere, stå under nokon (i rang, intelligens
osv.
)
;
under hans rang
;
gifte seg under sitt stand
;
under vanleg standard
;
selje noko under innkjøpspris
;
eg sel ikkje for under 1000 kr
i meir allmenn bruk: lågare enn
;
nedanfor
;
på undersida av
Døme
liggje under senga
;
krype under bordet
;
betale under bordet
–
sjå
bord
(
2
II
, 1)
;
sitje under eit tre
;
køyre under brua
;
liggje under dyna
;
nå opp under (el. oppunder) taket
;
bjelkane oppe under (el. oppunder) taket
;
bere noko under armen
;
symje under vatn(et)
;
vegen står under vatn
;
gå under
–
søkke; gå til grunne, bli øydelagd
;
gå under jorda
;
sove under berr(an) himmel
;
det er ingenting nytt under sola
;
ha fast grunn under føtene
;
bryte nokon under seg
som
adverb
:
dei (i etasjen) under
;
det ligg noko under
–
det er noko løynleg el. muffens
;
ha mykje under
–
ha mykje å rutte med
;
stø (opp) under (kravet)
;
skrive under (søknaden)
;
setje namnet sitt under (eit skriv)
ved (nedre) kanten av
Døme
bu under fjellet, åsen
;
kome (nær) under land
på innsida av
Døme
ha lort under neglene
;
stikke noko (inn) under kleda
dekt
eller
verna av
Døme
ha noko under lås og slå
;
dekkje seg under falskt namn
;
under vern av lova
styrt av, underordna, underlagd
;
som er rekna til, som høyrer til
Døme
stå under hans kommando
;
ha mykje folk under seg
;
Noreg under kong Sverre
–
jamfør
tyd. 8
;
slå, leggje under seg nye område
;
segle under norsk flagg
;
dette sorterer, høyrer (inn) under eit anna departement, eit anna kapittel
;
sjå under «Noreg» i leksikonet
;
samle, ta, gjere noko under eitt
–
i same bolken, operasjonen e l
følgd av
;
utsett for
;
medrekna
;
med
(
2
II)
Døme
under tvil
;
under alle omstende
;
under visse vilkår
;
under føresetnad av …
;
arbeide under press
;
setje nokon under tiltale
;
han gjekk under namnet Gulosten
i
uttrykk
for noko som er i ferd med å bli gjort:
boka er under trykking, under revisjon
;
kome, vere under tilsyn av lege
;
vere under oppsikt
om tid: (fram) gjennom, samtidig med
Døme
under krigen, preika, middagen
;
skaden skjedde under flyttinga
Artikkelside
stjerne
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
stjarna
,
i
tyding
4 frå
engelsk
;
samanheng
med
astronom
og
stella
Tyding og bruk
himmellekam
som er synleg som ein lysande prikk
Døme
ein klar himmel med millionar av stjerner
;
i vest blinka ei stor stjerne
òg i
samansetningar
som
fiksstjerne
kveldsstjerne
morgonstjerne
etter trua på at den innbyrdes stillinga til stjernene når eit menneske blir fødd, avgjer lagnaden for det mennesket
vere fødd under ei lykkeleg stjerne
flimmer
(1)
,
lysglimt
Døme
få eit slag så ein ser stjerner
noko som liknar ei stjerne
Døme
eit juletre med stjerne i toppen
;
eit ord merkt med stjerne
òg i
samansetningar
som
gullstjerne
sjøstjerne
skogstjerne
merke på ein viss standard
campingplassen har tre stjerner
avteikn
ein hest med stjerne i panna
vidkjend person
Døme
ei ny stjerne i langrennssporet
til dømes
filmstjerne
idrettsstjerne
popstjerne
Faste uttrykk
ha ei høg stjerne
vere godt likt
;
stå høgt i kurs
førelesaren har ei høg stjerne hos studentane
stå skrive i stjernene
vere fastsett av lagnaden
Artikkelside
austnorsk
1
I
substantiv
hankjønn eller inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
substantivering av
austnorsk
(
2
II)
Tyding og bruk
i
språkvitskap
: samnemning for målføra på Austlandet, Nordmøre og i Trøndelag
;
til skilnad frå
vestnorsk
(
1
I)
Faste uttrykk
standard austnorsk
normalisert talemål på Austlandet
Artikkelside
par
2
II
substantiv
ubøyeleg
Opphav
frå
engelsk
;
same opphav som
par
(
1
I)
Tyding og bruk
i golf: det normale talet på slag som er sett som standard på eit visst hol
eller
på heile banen
Døme
klare holet på eitt slag under par
;
heile bana har par på 72
Artikkelside
levestandard
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
etter
engelsk
standard of living
Tyding og bruk
nivå i økonomiske og materielle forhold for eit individ
eller
ei samfunnsgruppe
;
jamfør
livsstandard
Døme
dei har vant seg til ein høg levestandard
;
levestandarden i bydelen er relativt låg
Artikkelside
profesjonell
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
fransk
Tyding og bruk
som gjeld arbeidet
;
yrkesmessig
Døme
frå ein profesjonell synsstad
som har ein viss aktivitet (som ofte blir driven av amatørar) som yrke
Døme
profesjonelle fotballspelarar
;
ho er profesjonell fiskar
om aktivitet: som ein har som yrke
Døme
profesjonell boksing
med høg fagleg standard
;
dugande som fagmenneske
;
øvd, rutinert
Døme
få profesjonell hjelp
;
ein verkeleg profesjonell artist
som gjer noko (klanderverdig) ofte og systematisk
Døme
ein profesjonell bløffmakar
Artikkelside
hundeutstilling
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
utstilling der hundar blir dømde etter ein gjeven standard
Artikkelside
nivå
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
fransk
niveau
,
av eldre
fransk
nivel
,
av
latin
libella
‘vaterpass’
;
jamfør
libelle
Tyding og bruk
høgd til ei vassrett flate
;
plan
(
2
II
, 2)
;
jamhøgd
Døme
golvet i toget bør vere på nivå med plattformene
plassering på ein skala som avspeglar kvalitet, status, utbreiing, storleik
eller liknande
;
standard
(
1
I
, 1)
Døme
heve nivået
;
senke nivået
;
prestasjonane ligg på eit svært høgt nivå
;
eit velferdssystem på nivå med det norske
;
medlemstalet ligg på same nivå som i fjor
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 4
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100