Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
24 treff

Nynorskordboka 24 oppslagsord

slitasje

substantiv hankjønn

Opphav

frå nederlandsk slijtage; av same opphav som slite (2

Tyding og bruk

  1. merke etter hard eller langvarig bruk;
    Døme
    • det var stor slitasje på maskinane
  2. Døme
    • dei merka slitasjen etter mange år med uvisse
Artikkelside

slitasjegikt

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

liding som gjev stive og verkande ledd på grunn av slitasje;
Artikkelside

slit

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt slit

Tyding og bruk

  1. hardt arbeid;
    Døme
    • det seige slitet;
    • det var eit slit å få varene heim;
    • det vart mykje slit og strev før vi nådde toppen;
    • vi greidde det med mykje slit og kav
  2. det at noko slitst;
    Døme
    • buksa var blank av slit
  3. Døme
    • få eit slit i ryggen
  4. verk i kroppen, særleg etter å ha teke for hardt i;
    smerte
    Døme
    • eit sviande slit i mellomgolvet
Artikkelside

utmattingsbrot, utmattingsbrott

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

brot i metall som følgje av bruk og slitasje
Artikkelside

trøyttleiksbrot, trøyttleiksbrott

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. brot i materiale på grunn av trøyttleik (2)
  2. beinbrot som følgje av gjenteken belasting og slitasje
Artikkelside

trøyttleik

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. det å kjenne seg søvnig eller tom for krefter
    Døme
    • sovne av trøyttleik;
    • kjenne seg overmanna av trøyttleik
  2. redusert styrke eller elastisitet i materiale på grunn av lang slitasje;
Artikkelside

taleorgan

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. organ (1) i kroppen som ein bruker når ein snakkar
    Døme
    • få slitasje på taleorgana
  2. massemedium eller gruppering som spreier meiningane til ein bestemd person, institusjon eller ei gruppe;
    Døme
    • avisa tener som taleorgan for partiet
Artikkelside

knele

knela

verb

Opphav

frå lågtysk; samanheng med kne

Tyding og bruk

  1. gå ned på eitt eller begge kne(a);
    Døme
    • knele ved altaret
  2. gje etter for slitasje eller belasting
    Døme
    • pc-en knelte
Artikkelside

velgåande

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

i uttrykk

Faste uttrykk

  • leve i beste velgåande
    leve med full styrke;
    leve eller eksistere utan teikn til forfall eller slitasje
    • farfar lever framleis i beste velgåande
Artikkelside

lik 3

adjektiv

Opphav

norrønt líkr, opphavleg ‘som har same form’

Tyding og bruk

  1. som minner om eller liknar på andre eller noko anna;
    Døme
    • vere lik mor si;
    • like barn leiker best;
    • han er svært lik seg på biletet;
    • du er deg sjølv lik
  2. som heilt ut stemmer overeins;
    identisk med
    Døme
    • ei nautisk mil er lik 1852 m;
    • formuen min er lik null;
    • alle er like for lova;
    • lik løn for likt arbeid
    • brukt som adverb
      • dele likt
  3. særleg i komparativ og superlativ: dugande, god, bra
    Døme
    • vêret er likare i dag (enn i går);
    • kameraten var ikkje stort likare;
    • den likaste av hestane;
    • det er likast du går no

Faste uttrykk

  • halde ved like
    • halde i god stand ved å reparere skadar, redusere slitasje og liknande;
      hindre forfall
      • halde huset ved like
    • sikre at noko stadig eksisterer;
      oppretthalde
      • halde interessa ved like;
      • dei held tradisjonen ved like
  • kome til liks
    semjast
    • kome til liks om kva ein skal gjere
  • likt og ulikt
    alle slag;
    viktig og uviktig
    • vi prata om likt og ulikt
  • likt til
    som ser ut til noko;
    rimeleg, sannsynleg
    • ut frå vedtaket er det likt til at talet blir redusert;
    • vi såg ikkje likt til røyk
  • til liks med
    sameleis, på same vis som
  • var det likt seg
    brukt for å seie at noko er utenkjeleg;
    langt ifrå, på ingen måte
    • løn vil ho ikkje ha, var det likt seg då!
  • vere seg sjølv lik
    ikkje ha forandra seg
    • du er deg sjølv lik, du
Artikkelside