Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
2 treff

Nynorskordboka 2 oppslagsord

sleipe

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. lag eller vedheng som gjer at noko blir sleipt;
  2. i fleirtal: blaute, slimete vokstrar, særleg i vatn
Artikkelside

sleip 2

adjektiv

Opphav

norrønt sleipr

Tyding og bruk

  1. som har ei fuktig oveflate det er vanskeleg å få feste på;
    Døme
    • grusvegen var sleip etter regnet
  2. Døme
    • fisken var sleip og glapp ut av hendene
  3. som er slu og utspekulert;
    Døme
    • han var ein sleip fyr ein ikkje kunne stole på
    • brukt som adverb:
      • det var sleipt gjort
Artikkelside