Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 2 oppslagsord

sleipe

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. lag, vedheng som gjer at noko blir sleipt;
  2. kollektivt: blaute, slimete vokstrar, særleg i vatn

sleip 2

adjektiv

Opphav

norrønt sleipr

Tyding og bruk

  1. Døme
    • grusvegen var sleip etter regnet
    • slimete
      • fisken var sleip og glapp or hendene
  2. Døme
    • ein sleip fyr