Avansert søk

62 treff

Nynorskordboka 62 oppslagsord

sky 3

verb

Opphav

truleg av lågtysk schuwen

Tyding og bruk

halde seg borte frå;
unngå
Døme
  • sky tobakk og alkohol;
  • han skyr folk;
  • ho skydde ikkje noko

Faste uttrykk

  • brent barn skyr elden
    ein unngår å gjere same feilen to gonger

sky 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt ský

Tyding og bruk

  1. tett samling av vassdropar eller iskrystallar i atmosfæren
    Døme
    • det samla seg mørke skyer i vest;
    • sjå eit lysskjær gjennom skyene
  2. tett samling av røyk, støv eller liknande
    Døme
    • skyer med giftig gass;
    • ei sky av mygg
  3. brus av hår eller liknande
    Døme
    • håret stod i ei sky rundt hovudet hennar
  4. i IT: samling av datatenester der store mengder data kan lagrast og nåast via internett
    Døme
    • lagre i skya

Faste uttrykk

  • i skyene
    svært lykkeleg
    • ho er oppe i skyene;
    • han var heilt i skyene
  • ikkje ei sky på himmelen
    1. klarvêr
      • det er ikkje ei sky å sjå på himmelen
    2. problemfri tilstand
      • det var ikkje ei sky på himmelen i tilhøvet mellom dei to landa
  • rose nokon opp i skyene
    skryte av nokon
  • sveve oppe i skyene
    ikkje ha kontakt med røyndomen

sky 2

adjektiv

Opphav

truleg av lågtysk schu(we)

Tyding og bruk

  1. om dyr: som er lett å skremme og vanskeleg å kome inn på;
    Døme
    • trana er ein sky fugl
  2. om person: som prøver å halde seg unna andre menneske;
    jamfør folkesky (1)
    Døme
    • vere sky og redd folk
  3. sjenert, atterhalden
    Døme
    • eit sky blikk
  4. i samansetningar: som ikkje toler, eller vil prøve å sleppe det som førsteleddet nemner;
    i ord som arbeidssky, lyssky

skye

skya

verb

Tyding og bruk

lage seg skyer;
jamfør skya
Døme
  • skye over;
  • det skyar til

ullsky

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

sky som liknar ull (1)

uvêrssky, uverssky

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. mørk sky som inneheld nedbør og i visse høve torevêr
    Døme
    • uvêrsskyer trekkjer inn frå nord
  2. i overført tyding: noko som varslar eller lagar urolege forhold
    Døme
    • det kjem uvêrsskyer inn over idyllen deira

varsku 2

verb

Opphav

frå lågtysk, samanheng med vare (2; vare (3 og sky (3

Tyding og bruk

  1. varsle om noko farleg;
    åtvare
    Døme
    • varsku om brann
  2. gje melding om noko
    Døme
    • varsku meg når de kjem

støvsky

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

sky av støv
Døme
  • i det tørre vêret stod støvskya etter bilane

uselskapeleg, uselskapleg

adjektiv

Tyding og bruk

som ikkje vil ha selskap med andre;
lite omgjengeleg, tilbakehalden, reservert
Døme
  • katta er sky og uselskapeleg

vaktsam

adjektiv

Opphav

etter tysk

Tyding og bruk

som er på vakt (1, 1);
som følgjer merksamt eller mistenksamt med på det som skjer;
Døme
  • hjorten er sky og vaktsam;
  • ho er vaktsam mot framande;
  • vi må ha eit vaktsamt blikk på utviklinga;
  • han held eit vaktsamt auge med dei som badar