Avansert søk

Nynorskordboka 3 oppslagsord

skutt

substantiv inkjekjønn

Opphav

Tyding og bruk

rykking, trekning (på skuldra)

skute 2

skuta

verb

Opphav

norrønt skúta; av skut (

Tyding og bruk

henge utover;

stikke fram

Døme

berget skuter fram over vegen

skutte

skutta

verb

Opphav

frå lågtysk; samanheng med tysk schütteln ‘riste’

Tyding og bruk

riste (, 1), hufse (1)

Faste uttrykk

skutte seg
rykkje med skuldrene;
aksle seg (1)
skutte seg saman
trykkje seg saman