Avansert søk

Nynorskordboka 8 oppslagsord

skjelven

adjektiv

Tyding og bruk

som skjelv, ristar eller dirrar (ofte av redsle, nervøsitet eller andre kjensler)

Døme

vere skjelven i røysta;
han var heilt skjelven etter talen;
bli skjelven av redsle

skjelv 1

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

(det å skjelve av) sterk indre uro eller spenning
Døme
- få skjelven i seg;
- store høgder sette skjelven i han
det å skjelve eller dirre;
skjelving

Faste uttrykk

få den store skjelven
bli verkeleg redd, nervøs eller liknande
han fekk den store skjelven da han gjekk på scena

skjelv 2

substantiv inkjekjønn eller hankjønn

Opphav

Tyding og bruk

jordskjelv (1)
Døme
- området har vore råka av fleire skjelv;
- det var eit stort skjelv
stor overrasking;
jordskjelv (2)
Døme
- valresultatet kom som eit skjelv på regjeringa
skjelving, dirring

få den store skjelven

Tyding og bruk

bli verkeleg redd, nervøs eller liknande;

Sjå: skjelv

Døme

han fekk den store skjelven da han gjekk på scena

skjelv 3

adjektiv

Opphav

norrønt skjalfr

Tyding og bruk

som ristar eller skjelv;

Døme

bli skjelv i knea;
vere skjelv i målet

gidd 2

adjektiv

Tyding og bruk

gidd 1

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med geisle og gil (

Tyding og bruk

lys flekk i skylaget nær sola;
gil (1, gisl (1)
gidder, gidn
skjelving
skjelven person

gidden

adjektiv

Opphav

samanheng med gidd (

Tyding og bruk

gidd (, skjelven