Avansert søk

53 treff

Nynorskordboka 53 oppslagsord

skjelve

skjelva

verb

Opphav

norrønt skjalfa

Tyding og bruk

  1. om menneske og dyr: ha små, krampaktige, dirrande rørsler, ofte av kulde, sinne, frykt eller liknande;
    Døme
    • fryse så ein skjelv;
    • hendene skalv;
    • hunden skalv av skrekk
    • brukt som adjektiv:
      • den skjelvande røysta var knapt høyrleg;
      • han la eit teppe om den skjelvande kroppen
  2. rykkje fort att og fram, opp og ned;
    dirre, riste, skake (1)
    Døme
    • bakken skjelv under oss;
    • lauvet skalv i vinden

Faste uttrykk

  • skjelve i buksene
    vere redd
    • mange investorar skjelv i buksene etter raset i aksjekursane
  • skjelve i knea
    vere redd
  • skjelve som eit ospelauv
    skjelve kraftig
    • han var i sjokk og skalv som eit ospelauv

skjelv 3

adjektiv

Opphav

norrønt skjalfr

Tyding og bruk

som ristar eller skjelv;
Døme
  • bli skjelv i knea;
  • vere skjelv i målet

skjelven

adjektiv

Tyding og bruk

som skjelv, ristar eller dirrar (ofte av redsle, nervøsitet eller andre kjensler)
Døme
  • vere skjelven i røysta;
  • han var heilt skjelven etter talen;
  • bli skjelven av redsle

sitre

sitra

verb

Opphav

frå tysk; same opphav som norrønt titra

Tyding og bruk

skjelve svakt;
Døme
  • sitre av glede;
  • sitre av nervøsitet;
  • angsten sitra gjennom han

gidde 2

gidda

verb

Opphav

samanheng med gidd (1

Tyding og bruk

  1. Døme
    • gidde på handa;
    • gidde med hovudet
  2. Døme
    • brua giddar
  3. Døme
    • stå og gidde;
    • sitje og gidde

titre

titra

verb

Opphav

norrønt titra

Tyding og bruk

Døme
  • han fraus så han titra

skjelving

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å skjelve eller dirre;
Døme
  • det gjekk ei skjelving gjennom kroppen;
  • skjelvinga i stemma var nesten uhøyrleg;
  • skjelvingar i jordskorpa

få skjelte i seg

Tyding og bruk

byrje å skjelve av frost, feber eller liknande;
Sjå: skjelte

skjelv 2

substantiv inkjekjønn eller hankjønn

Opphav

av skjelve

Tyding og bruk

  1. Døme
    • området har vore råka av fleire skjelv;
    • det var eit stort skjelv
  2. stor overrasking;
    Døme
    • valresultatet kom som eit skjelv på regjeringa

skjelv 1

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. (det å skjelve av) sterk indre uro eller spenning
    Døme
    • få skjelven i seg;
    • store høgder sette skjelven i han
  2. det å skjelve eller dirre;

Faste uttrykk

  • få den store skjelven
    bli verkeleg redd, nervøs eller liknande
    • han fekk den store skjelven da han gjekk på scena