Avansert søk

14 treff

Nynorskordboka 14 oppslagsord

skjønnlitteratur

substantiv hankjønn

Opphav

av skjønn (2

Tyding og bruk

samnemning for diktekunst av alle slag;
til skilnad frå faglitteratur
Døme
  • lese skjønnlitteratur

dialog

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk ‘samtale’, av dia- og -log

Tyding og bruk

  1. samtale mellom to eller fleire personar;
    motsett monolog
    Døme
    • føre ein dialog
  2. replikkveksling i skjønnlitteratur, teater, film og liknande
    Døme
    • dialogen mellom Peer Gynt og mor Aase
  3. litterært verk i samtaleform
    Døme
    • Platons dialogar
  4. kontakt og meiningsutveksling
    Døme
    • få i stand ein dialog mellom aust og vest

Faste uttrykk

  • gå i dialog
    innleie kontakt
    • i staden for å gå i dialog har dei valt ein motsett strategi;
    • bedrifta vil gå i dialog med forbunda
  • vere i dialog med
    ha kontakt med

skjønnlitterær

adjektiv

Tyding og bruk

som gjeld, inneheld eller skriv skjønnlitteratur
Døme
  • ein skjønnlitterær forfattar;
  • skjønnlitterære bøker

litteratur

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin ‘skrift, skriftleg framstilling’, av littera ‘bokstav’

Tyding og bruk

  1. samnemning for skrivne eller prenta åndsarbeid, særleg innanfor eit land, ein epoke eller eit fagområde
    Døme
    • den norske litteraturen;
    • medisinsk litteratur;
    • litteraturen om arbeidarrørsla

faglitteratur

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

litteratur som omhandlar eit fag (2) eller andre faktiske forhold;
til skilnad frå skjønnlitteratur

diktekunst

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

  1. dikting (1) som kunstart
    Døme
    • fornying i diktekunsten
  2. produksjon av poesi og annan skjønnlitteratur
    Døme
    • den unge forfattarens forsøk på diktekunst

dikting

substantiv hokjønn

Opphav

av dikte

Tyding og bruk

  1. det å dikte (1);
    verksemd som diktar
    Døme
    • leve av diktinga
  2. Døme
    • interesse for dikting og musikk
  3. samla skjønnlitterær produksjon frå ein forfattar eller frå ein viss periode eller eit visst område;
    skjønnlitteratur
    Døme
    • Duuns dikting;
    • norsk dikting i 50-åra
  4. noko oppdikta;
    Døme
    • påstanden er rein dikting

fiksjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin; av fingere

Tyding og bruk

  1. noko oppdikta;
    Døme
    • skilnaden mellom fiksjon og røynda;
    • lage seg ein fiksjon
  2. litteratur eller film som handlar om oppdikta hendingar;
    Døme
    • skrive god fiksjon

fiksjonsdikting

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

litterær

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; frå latin

Tyding og bruk

  1. som gjeld eller høyrer til skjønnlitteratur;
    Døme
    • eit litterært verk;
    • ha litterære interesser
    • brukt som adverb:
      • ordet finst berre litterært
  2. som er interessert i eller kunnig i litteratur
    Døme
    • i litterære krinsar