Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
41 treff
Nynorskordboka
41
oppslagsord
sjanse
2
II
sjansa
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
ta ein sjanse
;
våge
Døme
dei sjansar på at det skal gå godt
Artikkelside
sjanse
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
fransk
‘utfall, terningkast’
;
av
latin
cadere
‘falle’
Tyding og bruk
utsikt til å lykkast
Døme
ha gode sjansar i tevlinga
moglegheit til å oppnå noko
;
høve
(
1
I
, 3)
Døme
la sjansen gå frå seg
Faste uttrykk
ta ein sjanse
våge seg på noko som kan gå gale
ho tok sjansen og satsa på eit bakeri
;
vi tek ein sjanse når vi lånar pengar
;
dei har teke sjansar før
Artikkelside
sparke bein under
Tyding og bruk
prøve å øydeleggje ein sjanse
;
Sjå:
sparke
Artikkelside
sparke
sparka
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
sparka
;
samanheng
med
spenne
(
4
IV)
Tyding og bruk
støyte til med foten
;
spenne
(
4
IV)
Døme
dei sparkar fotball i friminutta
;
ho sparka ballen i mål
;
sparke nokon på leggen
;
hesten sparka bak
;
sparke etter nokon
;
sparke til ein ball
bruke
spark
(
1
I)
Døme
sparke på det glatte føret
gje sparken
Døme
sjefen sparka han på dagen
Faste uttrykk
gå den vegen høna sparkar
gå dårleg, gå til atters
sparke bein under
prøve å øydeleggje ein sjanse
sparke frå
skyve (kraftig) frå med foten
sparke frå seg
gjere motstand
så lenge eg kan sparke frå meg, vert det liv på øya
sparke imot
setje seg til motverje
Artikkelside
nubbekjangs
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Faste uttrykk
ikkje ha nubbekjangs
ikkje ha sjanse i det heile
Artikkelside
tid
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
tíð
Tyding og bruk
det som følgjer suksessivt etter kvarandre
;
fenomen, hendingar og tilstandar i ein irreversibel prosess frå det som har vore, gjennom det som er no til det som kjem
Døme
tida går
;
det var som om tida stod still
;
tida fell lang
;
korte, fordrive tida
;
det går over med tida
–
etter kvart
tidsrekning
Døme
austeuropeisk tid
òg i sms som
soltid
del av døgnet
Døme
i morgon på desse tider
òg i sms som
dagtid
nattetid
tidspunkt
,
augeblink
Døme
på same tid
–
i same augeblink, samtidig
;
alt til si tid
;
dette er ikkje tida for å krangle
;
det er tid for oss å gå
;
i rette tid
;
tida er inne
;
mi tid skal kome
;
før tida
–
før det er normalt el. rimeleg
tidsrom, stund (som noko varer)
Døme
ha fri, vente ein times tid
;
det tek kort tid, tek si tid
;
det er lang tid sidan
;
bli avbroten heile tida
–
støtt, ofte
;
ho er her heile tida
–
utan avbrot
;
ha tid på seg, på noko
;
ha tida for seg
;
ha dårleg, lita, god tid
;
vi har inga tid å kaste bort
;
få, ha tid til
;
sjå, ta seg tid til noko(n)
;
gje, ta seg god tid
–
ta det med ro
;
kaste bort, spille tida
;
gje nokon tid til å bli ferdig
;
få tid på seg
;
det er stutt tid att
;
vinne tid
;
nytte, trekkje ut tida
;
enno er det tid
;
tid er pengar
;
på lang(e) tid(er)
–
på lenge
;
vere kvitt noko(n) for lange, alle tider
òg i sms som
arbeidstid
kontortid
målt tidsrom (som noko varer)
Døme
ta tida på noko(n)
;
ei god, sterk tid på 1500 m
;
fløyta gjekk for full tid
òg i sms som
speletid
vinnartid
tidsalder
,
periode
,
epoke
Døme
dei eldste tider
;
frå alders tid
;
i gamle tider
;
opp, ned gjennom tidene
;
før i tida, i si tid
–
før i verda
;
i komande tider
;
tider skal kome
;
til, i dei siste tider
;
den tid, den sorg
;
tidene skiftar
;
på Kristi tid
;
i mi tid som formann
;
mi tid er over, forbi
;
(over)leve si tid
;
vere føre si tid
;
ingen veit (leve)tida si
;
slutte, gå mens tida er god
–
før det er for seint
;
det var tider det!
all, heile si tid
;
i tider som desse
;
vår teknifiserte tid
;
harde, tronge tider
;
du slette tid!
tida er mogen
;
følgje med i tida
;
tankar i tida
;
den viktigaste oppgåva for, i tida
;
det går mot betre, lysare tider
;
gode tider
–
konjunkturar
;
alle tiders (beste) sjanse
òg i sms som
dyrtid
gamletid
glanstid
velmaktstid
i
grammatikk
:
tempus
Døme
tidene av verbet
Faste uttrykk
alle tiders
svært bra
han er ein alle tiders mann
berre tida og vegen
ikkje meir tid enn ein treng for til å kome fram eller rekke det som skal gjerast
skal vi rekke fristen, har vi berre tida og vegen
for tida
no om dagen
;
forkorta
f.t.
gå ut av tida
døy
i mi tid
da eg var ung
;
da eg var aktiv
dette ville ikkje skjedd i mi tid som leiar
i tide
til rett tidspunkt
;
før det er for seint
vi kom fram i tide til middag
;
hugs å snu i tide
kva tid
når
kva tid er møtet?
eg vil gjerne vite kva tid du kjem
med tid og stunder
før eller seinare
på tide
på rett tidspunkt
;
det at eit tidspunkt er kome
det er på tide å gå
på høg tid
no var det sanneleg på tide at du kom heim
på ubestemt tid
i ein ikkje nærmare definert periode
;
til så lenge
vi har utsett reisa på ubestemt tid
rett tid
tidspunkt som høver for ei sak
eller
hending
;
frist
betal kontingenten i rett tid
til alle tider
alltid
til alle tider på døgnet
støtt
til evig tid
utan å ta slutt
;
for alltid
dei vil vere saman til evig tid
til tider
av og til
;
ein gong imellom
til tider er eg ganske frustrert
Artikkelside
somle
somla
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
vere sein og treg med det ein gjer
Døme
rote og
somle
;
no får du
somle
deg av garde
;
dei har somla med arbeidet i over ein månad
Faste uttrykk
somle bort
rote bort
han hadde somla bort brillene
;
somle bort ein sjanse
Artikkelside
rå
5
V
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
hrár
Tyding og bruk
som ikkje er (nok) kokt eller steikt
Døme
rått kjøt
;
brødet var rått inni
våt (tvers igjennom)
;
fuktig
(1)
Døme
rått vêr
;
det var vanskeleg å få fyr på veden fordi han var rå
som det ikkje er arbeidd med
;
som ikkje er foredla
;
ureinsa
,
uferdig
(1)
Døme
rå huder
;
bygget hadde vegger og tak i rå betong
grov
(
3
III
, 5)
,
uhøvla
(2)
,
ukultivert
Døme
ein rå vits
;
han er kjend for å vere rå i kjeften
brukt som adverb:
le rått
brutal
,
pøbelaktig
Døme
vere rå og hjartelaus
;
bruke rå makt
;
dommaren meinte det var for mykje rått spel i kampen
brukt som adverb:
fleire førarar køyrer rått i trafikken
urimeleg
(1)
,
skamlaus
(1)
Døme
ein rå pris
utruleg
(1)
,
fenomenal
Døme
det var ein rå prestasjon
;
det nye huset deira er heilt rått!
brukt som adverb:
han har gjeve ut eit rått bra album
Faste uttrykk
rått parti
konkurranse der den eine parten er utan sjanse til å vinne
sluke rått
godta noko kritikklaust
dei sluker rått alt ho seier
Artikkelside
parti
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
fransk
partir
‘dele’
,
frå
latin
;
samanheng med
part
Tyding og bruk
del av ein heilskap
;
avgrensa område
Døme
eit smalt parti på ein bakketopp
;
eit vakkert parti langs den gamle postvegen
som etterledd i ord som
fjellparti
hakeparti
inngangsparti
midtparti
del av litterært verk eller musikkstykke
Døme
musikkstykket har lyriske parti
varemengd
Døme
eit parti billige skjorter
gruppe av personar med sams interesser
eller
gjeremål
Døme
politisk parti
som etterledd i ord som
regjeringsparti
omgang i spel
Døme
eit parti sjakk
gifte
(
2
II)
Døme
gjere eit godt parti
;
ho er eit godt parti
Faste uttrykk
rått parti
konkurranse der den eine parten er utan sjanse til å vinne
ta parti
velje standpunkt
;
vere samd med ein av partane
han vart tvungen til å ta parti
;
ho tek parti for dei undertrykte i samfunnet
;
dei tek parti med oss
vere på parti med
ha felles interesser med
;
stø
ho er på parti med dei unge
Artikkelside
nubbesjanse
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Faste uttrykk
ikkje ha nubbesjanse
ikkje ha sjanse i det heile
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 5
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100